Camilla Collett får ny oppmerksomhet i historien om Oslo

Skrevet av: Susanne Dietrichson/Kilden kjønnsforskning.no

Sola skinner og syrinbuskene dufter intenst utenfor Bymuseet i Oslo. Men for å se utstillingen om byens historie; OsLove- Byhistorie for begynnere, må man ned i husets underetasje. Her er det elektrisk belysning og sval temperatur som gjelder. 

Vi stopper foran et glassmonter med to malerier, ett av Camilla Collett og ett av ektemannen Jonas Collett. Foran portrettene, ligger et par gammeldagse briller, en såkalt lorgnett.

– Man kan nesten si at vår historie om Camilla Collett oppsummerer prosjektet om kjønn og mangfold i museet, sier Helene Huljev.

– Den viser at det å jobbe med likestilling i museet er en kontinuerlig prosess som aldri tar slutt, sier Therese Hervig Johnsen.

De to har representert Oslo Museum i Museumsnettverk for kvinnehistorie sitt prosjekt, «Kjønnets verdi i et museumshierarki», som har fått støtte av Kulturrådet i to omganger (se faktaboks).

I første del av prosjektet analyserte de OsLove, Bymuseet – som er en del av Oslo Museum – sin faste utstilling.

Analysen ble gjort med utgangspunkt i håndboka Museumsverktøy, for å finne ut hvordan det sto til med kjønnsbalansen i utstillingen. 

– Vi regnet med at utstillingen hadde en god kjønnsbalanse fordi det var en intensjon da den ble laget. Men vi oppdaget likevel mange blindsoner underveis i arbeidet, forteller Johnsen. 

– Utstillingen inneholdt for eksempel flere historiske menn enn kvinner. Og der menn i stor grad fungerte i en fortelling for seg selv, ble kvinner i langt større grad forklart ut fra sin relasjon til mannen, eller knyttet til hva hun hadde på seg. 

– Vi innså at vi litt ukritisk hadde overført og reprodusert mange av de samme perspektivene og historiene som lå i museets arkiv og databaser fra tidligere, i vårt eget arbeid med utstillingen, supplerer Huljev.

Kjønn, historie og museum

Funn fra forrige prosjektperiode gjorde at museet endret på flere deler av utstillingen for å bedre kjønnsbalansen. 

– Disse endringene forblir ukjent for et publikum ettersom den besøkende opplever en utstilling slik den er når de ser den, sier Johnsen. 

– Vi ønsket derfor å løfte disse endringene inn i et pedagogisk undervisningsopplegg om kjønn, historie og museum og diskutere hvordan kjønn er behandlet i den kunnskapen som formidles i museet. Det handler om å ta museets samfunnsoppdrag på alvor og gjøre oss selv litt sårbare i møte med andre, forklarer Huljev.

Våren 2023 inviterte Johnsen og Huljev derfor 70 elever fordelt på sju skoleklasser med på undervisningsopplegget OsLove = sannhet? Elevene gikk i andre klasse på Kuben videregående skole i Oslo og var cirka like mange gutter som jenter i alderen 17–18 år.

Besøket på museet startet med at elevene ble stilt opp i en rekke, og ved å ta et skritt frem eller tilbake skulle de så kommentere ulike påstander. 

– Vi spurte for eksempel om de hadde tillit til det museer forteller. Vi pekte på at halvparten av jordens befolkning er kvinner og spurte om de trodde utstillingen de skulle besøke gjenspeilet dette, forteller Huljev.

– Deretter fulgte en kort omvisning før vi fortalte om prosjektet og bakgrunnen for utviklingen av opplegget de skulle være med på. De ble deretter delt inn i grupper og fikk utdelt oppgaver.  

– Gruppeoppgavene var knyttet til temaer som kilder, gjenstander, tekster, fotografier eller malerier. Hvor disse var plassert i rommene og hvordan de på ulike måter kan formidle kjønnsperspektiver, sier Johnsen. 

Les hele artikkelen i Kildesn nyhetsmagsin.