Er Kasakhstans grønne kraft løsningen for Europas energifremtid?
Siden EU unngår russisk olje og gass, forsøker unionen aktivt å diversifisere energiforsyningen sin. Selv om EU ser på Kasakhstan som en svært viktig oljeleverandør og en mulig eksportør av kritiske mineraler, kan medlemslandene på mellomlang sikt også begynne å kjøpe grønn kraft fra det energirike sentralasiatiske landet.
Kasakhstan er rik på fossilt brensel og får mesteparten av sin strøm fra kull og naturgass. Ifølge Kasakhstans energidepartement utgjorde strøm fra fornybare energikilder bare 5,92 prosent av landets samlede kraftproduksjon i 2023. Så hvordan kan et land med en slik relativt lav produksjon eksportere grønn kraft?
Kasakhstan har et stort potensial for solkraftproduksjon. Solkraft er anslått til rundt fem prosent av landets årlige strømforbruk. Enda viktigere, Kasakhstans steppelandskap gjør landet egnet for vindkraftproduksjon. I 2023 produserte vindkraftverk 3,8 milliarder kWh i landet, mens eksperter anslår Kasakhstans vindenergipotensial til å være 920 milliarder kWh årlig.
Det er derfor ingen overraskelse at Kasakhstans departement for industri og ny teknologi valgte ti steder for å bygge store vindkraftverk. Siden Kasakhstans klima er gunstig for det, forventer man at landets regjering i overskuelig fremtid vil utvikle denne sektoren av fornybar energi betydelig. Som et resultat vil landet sannsynlig begynne å eksportere sin grønne kraft til Europa gjennom Aserbajdsjan.
Men Kasakhstan og Aserbajdsjan må først legge en kraftoverføringslinje på høyt spenningsnivå på bunnen til Det kaspiske hav. Det nesten helt sikkert at Kasakhstans nabo Usbekistan vil bli med i prosjektet ettersom Astana, Baku og Tasjkent nylig har undertegnet en avtale om strategisk partnerskap innen grønn energi.
Aserbajdsjan har allerede begynt å investere tungt i fornybar energi som vind og sol, og tiltrekker seg også betydelige utenlandske investeringer fra blant annet Kina, Saudi-Arabia, Qatar og De forente arabiske emirater. Usbekistan som har det ambisiøse målet om å øke andelen fornybare energikilder til 18 prosent av den totale kraftproduksjonen innen utgangen av 2024, har også oppnådd betydelige resultater innen grønn energi. Ballen er nå på Kasakhstans bane.
Astana planlegger å øke andelen fornybar energi i landets energibalanse til 15 prosent i 2030, og til 50 prosent i 2050. Videre planlegger man ifølge Kasakhstans karbonnøytralitetsdoktrine å avvikle alle kullkraftverk i det ressursrike landet innen 2050, mens de fornybare og alternative energikildenes andel vil være mer enn 80 prosent av Kasakhstans samlede energibalanse innen 2060.
Videre vil EU i nærmeste fremtid være nødt til å finne en måte å hjelpe Kasakhstan med utviklingen av landets fornybare energiproduksjon på siden unionen satser på å sikre alternativ energiforsyning så snart som mulig etter energiskilsmissen fra Russland. Tyskland, EUs største økonomi, er allerede involvert i produksjon av grønt hydrogen i Kasakhstan. Berlins idé er å hjelpe Astana med å produsere betydelige mengder grønt hydrogen med kraft fra fornybare kilder. Kasakhstanske myndigheter tar sikte på å produsere to millioner tonn hydrogen årlig i 2032. Kasakhstan planlegger å ha eksportorientert hydrogenproduksjon fra og med 2030.
Videre forsøker Astana å styrke samarbeidet innen grønn energi ikke bare med EU-medlemmene, men også med andre aktører. Kasakhstan vurderer allerede fellesprosjekter med Kina innen grønn energi og planlegger også å tiltrekke seg minst 150 milliarder dollar i utenlandske direkteinvesteringer innen 2029. Man kan anta at en betydelig del av dette vil bli rettet mot Kasakhstans fornybare energikilder.
Dessuten planlegger Kasakhstans regjering å holde en landsdekkende folkeavstemning om bygging av et atomkraftverk i landet. Dersom befolkningen gir grønt lys til byggingen av anlegget, kan et atomkraftverk dekke Kasakhstans egne energibehov. Da vil landet kunne eksportere kraft fra fornybare energikilder.
Kasakhstans eksport av grønn kraft og grønt hydrogen kan sørge for en stabil og bærekraftig energiforsyning til Europa, hjelpe EU med å nå sine klimamål og redusere EUs avhengighet av fossilt brensel. Fra EUs perspektiv er dessuten Kasakhstans voksende sektor for fornybar energi nøkkelen til styrking av Europas energisikkerhet. Strategiske partnerskap er avgjørende på dette område. Samarbeid mellom Kasakhstan, Aserbajdsjan og Usbekistan forventes å styrke det regionale grønne energinettverket ytterligere.
Følgelig kan Kasakhstan bli en kritisk leverandør av grønn kraft og hydrogen til Europa i forbindelse med utviklingen av landets infrastruktur, for eksempel høyspentledninger og mulige atomkraftprosjekter.
Er Kasakhstans grønne kraft løsningen for Europas energifremtid?
Nikola Mikovic
Lenker
Følg pressemeldinger fra Kasakhstans Ambassade i Norge
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kasakhstans Ambassade i Norge på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Kasakhstans Ambassade i Norge
Hvordan blir Kasakhstan til en middelmakt og omskaper det geopolitiske narrativet i sin region?9.9.2024 12:54:26 CEST | Pressemelding
Hvordan blir Kasakhstan til en middelmakt og omskaper det geopolitiske narrativet i sin region? Assel Satubaldina ASTANA – "Med strategisk diplomati, økonomisk vekst og regionalt lederskap omdefinerer Kasakhstan sin rolle på den globale scenen som en middelmakt og forsøker å omskrive regionens geopolitiske narrativ," skriver den svenske forskeren Svante E. Cornell, medstifter og direktør for Institutt for sikkerhets- og utviklingspolitikk i Stockholm, i sin nylige kronikk "Kasakhstan og middelmaktene i Stor-Sentral-Asia". Cornell diskuterer begrepet "middelmakt", Kasakhstans omvendelse til en middelmakt og betydningen av denne transformasjonen for Sentral-Asia og landets forhold til andre stater. Hva skal til for å være en middelmakt? Begrepet "middelmakt" betegner et land som ikke er en supermakt, men som fortsatt har en betydelig innflytelse og vekt på den globale scenen. Mens man fortsatt diskuterer den eksakte definisjonen, er det klart at middelmakter kan ha relativt sterke økonom
Godstransport langs Midtkorridoren øker med 63 prosent på syv måneder1.9.2024 22:12:11 CEST | Pressemelding
ASTANA – "Volumet av godstransport som fraktes langs Den transkaspiske internasjonale transportruten (TITR) har økt med 63 prosent (til 2,5 millioner tonn) på syv måneder i 2024," sa nestleder av jernbane- og vanntransportkomiteen i Kasakhstans transportdepartement Kassym Tlepov 20. august 2024 på en briefing i den kasakhstanske presidentens sentrale kommunikasjonstjeneste (CCS). Dette rapporterer CCSs pressekontor. Den kinesiske transitten har økt over 14 ganger. Videre utvides sortimentet av last som fraktes langs TITR hvert år. Kasakhstans havner Aktau og Kuryk har håndtert omtrent 4,2 millioner tonn last, tilsvarende tallene for 2023. Landet planlegger å omlaste nesten åtte millioner tonn gjennom disse havnene innen utgangen av 2024. Det forventes at 4,2 millioner tonn av dette vil bli fraktet via TITR. Ifølge den detaljerte planen for utvikling av maritim infrastruktur innen 2028 skal man opprette ytterligere kapasitet i containerterminalen i havnen i Aktau og fire nye terminaler
Kasakhstans befolkning blir 20 millioner: Veksten er raskest i størbyene26.8.2024 20:53:14 CEST | Pressemelding
Kasakhstans befolkning blir 20 millioner: Veksten er raskest i størbyene ASTANA - Kasakhstans befolkning ble 20 159 707 1. juli 2024 ifølge Kasakhstans nasjonale statistikkbyrå. Av disse bor 12 573 637 i urbane strøk, mens 7 586 070 bor i landlige strøk. Befolkningen økte med 125 867 i første halvdel av 2024. Naturlig befolkningsvekst var på 118 579 personer, og migrasjonen bidro med ytterligere 7 289 personer. Befolkningsveksten er høyest i Kasakhstans storbyer. Hovedstaden Astana leder med en vekstrate på 2,93 prosent, etterfulgt av byene Shymkent og Almaty som hadde en økning på henholdsvis 1,38 prosent og 1,33 prosent. Denne trenden skyldes flere faktorer. Storbyene tiltrekker seg intern migrasjon på grunn av konsentrasjonen av økonomiske og sosiale ressurser der, noe som gjør dem attraktive for folk på jakt etter nye muligheter.
Kasakhstans President Tokayev: Regionalt samarbeid er absolutt nødvendig i Sentral-Asia26.8.2024 20:31:14 CEST | Pressemelding
Kasakhstans President Tokayev: Regionalt samarbeid er absolutt nødvendig i Sentral-Asia Assel Satubaldina ASTANA – "Regionalt samarbeid er ikke bare en objektiv realitet for landene i Sentral-Asia, men er absolutt nødvendig for å håndtere felles utfordringene og frigjøre regionens enorme potensial," skriver president Kassym-Jomart Tokayev i artikkelen "Sentral-Asias renessanse: mot bærekraftig utvikling og velstand" publisert i avisa Kazakhstanskaya Pravda 8. august 2024. I artikkelen understreker Tokayev behovet for utvidet samarbeid før de det sjette konsultasjonsmøte mellom lederne av Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan 9. august 2024 i Astana. Tokayev er sikker på at toppmøtet i Astana vil starte et nytt kapittel i utviklingen av regionen de kommende årene. Konsultasjonsmøtene startet i Astana i 2018 og har blitt en viktig plattform for regionalt samarbeid og dialog. Tokayev fremhever fremgangen fra det første konsultasjonsmøtet i Astana til det sjette
Et internasjonalt hesteveddeløp før åpningen av de femte verdensnomadelekene9.8.2024 15:22:36 CEST | Pressemelding
ASTANA – For første gang i Kasakhstan vil Det internasjonale hesteveddeløpet baige Uly Dala Zhorygy (Den store steppeturen) finne sted mellom 3. og 7. september 2024 – før starten på de femte Verdensnomadlekene. Ifølge pressetjenesten til Kasakhstans forbund for tradisjonelle idretter er Uly Dala Zhorygy en slags steppelaboratorium for å identifisere sterke hesteraser. Lag fra over ti land, blant annet Iran, Tyrkia, Ungarn, Kirgisistan, Sør-Afrika og Russland, forventes å delta i det 500 kilometer lange veddeløpet. Konkurransen vil begynne i bygda Botai i regionen Nord-Kasakhstan, et historisk sted der hester først ble domestisert for mer enn 5000 år siden. "Det er spesielt viktig at starten vil være i bygda Botai som regnes som et sakralt og hellig sted for hele menneskeheten," sa Akhyed Makhov, grunnlegger av Kabardino-Balkarias rideklubb. Som forberedelse til dette hesteveddeløpet holdt Kirgisistan et kvalifiseringsløp på 300 kilometer for å velge de beste rytterne. Målstreken til h
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom