Er Kasakhstans grønne kraft løsningen for Europas energifremtid?
Siden EU unngår russisk olje og gass, forsøker unionen aktivt å diversifisere energiforsyningen sin. Selv om EU ser på Kasakhstan som en svært viktig oljeleverandør og en mulig eksportør av kritiske mineraler, kan medlemslandene på mellomlang sikt også begynne å kjøpe grønn kraft fra det energirike sentralasiatiske landet.
Kasakhstan er rik på fossilt brensel og får mesteparten av sin strøm fra kull og naturgass. Ifølge Kasakhstans energidepartement utgjorde strøm fra fornybare energikilder bare 5,92 prosent av landets samlede kraftproduksjon i 2023. Så hvordan kan et land med en slik relativt lav produksjon eksportere grønn kraft?
Kasakhstan har et stort potensial for solkraftproduksjon. Solkraft er anslått til rundt fem prosent av landets årlige strømforbruk. Enda viktigere, Kasakhstans steppelandskap gjør landet egnet for vindkraftproduksjon. I 2023 produserte vindkraftverk 3,8 milliarder kWh i landet, mens eksperter anslår Kasakhstans vindenergipotensial til å være 920 milliarder kWh årlig.
Det er derfor ingen overraskelse at Kasakhstans departement for industri og ny teknologi valgte ti steder for å bygge store vindkraftverk. Siden Kasakhstans klima er gunstig for det, forventer man at landets regjering i overskuelig fremtid vil utvikle denne sektoren av fornybar energi betydelig. Som et resultat vil landet sannsynlig begynne å eksportere sin grønne kraft til Europa gjennom Aserbajdsjan.
Men Kasakhstan og Aserbajdsjan må først legge en kraftoverføringslinje på høyt spenningsnivå på bunnen til Det kaspiske hav. Det nesten helt sikkert at Kasakhstans nabo Usbekistan vil bli med i prosjektet ettersom Astana, Baku og Tasjkent nylig har undertegnet en avtale om strategisk partnerskap innen grønn energi.
Aserbajdsjan har allerede begynt å investere tungt i fornybar energi som vind og sol, og tiltrekker seg også betydelige utenlandske investeringer fra blant annet Kina, Saudi-Arabia, Qatar og De forente arabiske emirater. Usbekistan som har det ambisiøse målet om å øke andelen fornybare energikilder til 18 prosent av den totale kraftproduksjonen innen utgangen av 2024, har også oppnådd betydelige resultater innen grønn energi. Ballen er nå på Kasakhstans bane.
Astana planlegger å øke andelen fornybar energi i landets energibalanse til 15 prosent i 2030, og til 50 prosent i 2050. Videre planlegger man ifølge Kasakhstans karbonnøytralitetsdoktrine å avvikle alle kullkraftverk i det ressursrike landet innen 2050, mens de fornybare og alternative energikildenes andel vil være mer enn 80 prosent av Kasakhstans samlede energibalanse innen 2060.
Videre vil EU i nærmeste fremtid være nødt til å finne en måte å hjelpe Kasakhstan med utviklingen av landets fornybare energiproduksjon på siden unionen satser på å sikre alternativ energiforsyning så snart som mulig etter energiskilsmissen fra Russland. Tyskland, EUs største økonomi, er allerede involvert i produksjon av grønt hydrogen i Kasakhstan. Berlins idé er å hjelpe Astana med å produsere betydelige mengder grønt hydrogen med kraft fra fornybare kilder. Kasakhstanske myndigheter tar sikte på å produsere to millioner tonn hydrogen årlig i 2032. Kasakhstan planlegger å ha eksportorientert hydrogenproduksjon fra og med 2030.
Videre forsøker Astana å styrke samarbeidet innen grønn energi ikke bare med EU-medlemmene, men også med andre aktører. Kasakhstan vurderer allerede fellesprosjekter med Kina innen grønn energi og planlegger også å tiltrekke seg minst 150 milliarder dollar i utenlandske direkteinvesteringer innen 2029. Man kan anta at en betydelig del av dette vil bli rettet mot Kasakhstans fornybare energikilder.
Dessuten planlegger Kasakhstans regjering å holde en landsdekkende folkeavstemning om bygging av et atomkraftverk i landet. Dersom befolkningen gir grønt lys til byggingen av anlegget, kan et atomkraftverk dekke Kasakhstans egne energibehov. Da vil landet kunne eksportere kraft fra fornybare energikilder.
Kasakhstans eksport av grønn kraft og grønt hydrogen kan sørge for en stabil og bærekraftig energiforsyning til Europa, hjelpe EU med å nå sine klimamål og redusere EUs avhengighet av fossilt brensel. Fra EUs perspektiv er dessuten Kasakhstans voksende sektor for fornybar energi nøkkelen til styrking av Europas energisikkerhet. Strategiske partnerskap er avgjørende på dette område. Samarbeid mellom Kasakhstan, Aserbajdsjan og Usbekistan forventes å styrke det regionale grønne energinettverket ytterligere.
Følgelig kan Kasakhstan bli en kritisk leverandør av grønn kraft og hydrogen til Europa i forbindelse med utviklingen av landets infrastruktur, for eksempel høyspentledninger og mulige atomkraftprosjekter.

Er Kasakhstans grønne kraft løsningen for Europas energifremtid?
Nikola Mikovic
Lenker
Følg pressemeldinger fra Kasakhstans Ambassade i Norge
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kasakhstans Ambassade i Norge på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Kasakhstans Ambassade i Norge
Kasakhstan opprettholder veksten i BNP17.6.2025 10:42:14 CEST | Pressemelding
Kasakhstan opprettholder veksten i BNP Ifølge foreløpige tall fra det nasjonale statistikkbyrået vokste Kasakhstans bruttonasjonalprodukt (BNP) med seks prosent i perioden januar til mai sammenlignet med samme periode i fjor, melder Tengrinews.kz. Økonomidepartementet peker på at denne veksten er mulig takket være en akselerasjon i tempoet i sentrale næringer – fra industri og bygg til handel, kommunikasjon og transport. Tall og regioner Industriproduksjonen økte med 6,4 prosent, med vekst i 17 regioner. Zjambyl-regionen leder med en økning på 22,9 prosent, drevet av aktiv gruvedrift, produksjon av gjødsel, portlandsement og sukker. Turkestan og Zjetysu-regionene økte produksjonen med 14,8 prosent, Almaty med 14,1 prosent, og Sjymkent med 18,9 prosent. Landbruket viste en vekst på 4 prosent, opp fra 3,9 prosent i perioden januar til april. Størst vekst ble registrert i Atyrau-regionen (+10,4 prosent), Nord-Kasakhstan-regionen (+7,5 prosent) og Akmola-regionen (+6,5 prosent), hovedsakel
Kasakhstan skal få 280 millioner dollar fra FN-fond13.6.2025 16:58:49 CEST | Pressemelding
Astana - Kasakhstan skal motta 280 millioner amerikanske dollar fra FNs Grønne Klimafond (GCF) til miljø- og klimatiltak. Det opplyste miljøminister Yerlan Nyssanbayev under en høring i nasjonalforsamlingen tirsdag, den 3. juni. Pengene skal gå til utvikling av fornybar energi, lavutslippsteknologi i industrien og støtte til elbiler, melder nyhetsbyrået Kazinform. Kasakhstan har utarbeidet et nasjonalt program for samarbeidet med fondet. Det omfatter sju prosjekter med et samlet budsjett på over én milliard dollar. Av dette er 630 millioner ventet å komme fra GCF. Prosjektene skal blant annet redusere utslipp i energisektoren, styrke vannforsyningen i distriktene, modernisere husdyrproduksjon og støtte grønn finansiering i privat sektor. I tillegg planlegger Kasakhstan 11 prosjekter innen fornybar energi, med en samlet kapasitet på 330 megawatt. Prosjektene gjennomføres i samarbeid med Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD). Ni delprosjekter er allerede i gang. Pr
Kasakhstan satser stort på gruvedrift – internasjonal kongress samlet 1.300 deltakere13.6.2025 16:54:46 CEST | Pressemelding
AIMAN NAKISPEKOVA, BUSINESS, EDITOR’S PICKS, 5. JUNI 2025 ASTANA (NTB) – Over 1.300 deltakere fra 20 land var samlet i Kasakhstans hovedstad denne uken, da den 15. internasjonale gruve- og metallurgikongressen ble arrangert. Kongressen er blitt en viktig møteplass for globale aktører i industrien og viser frem Kasakhstans ambisjoner som en voksende stormakt innen gruvedrift. Senator Albert Rau understreket at kongressen, som ble arrangert for første gang i 2010, nå er har etablert seg som den viktigste møteplassen for bransjen i regionen. Årets hovedtemaer var globale handelsspenninger, klimaendringer og deres påvirkning på gruve- og metallindustrien. Totalt deltar 50 selskaper fra 12 land på utstillingsdelen av kongressen, hvorav 35 er kasakhstanske. Det vitner om økt nasjonal satsing på teknologi og industri. Vekst i investeringer og eksport Viseminister for industri og bygg, Iran Sharkhan, opplyste at gruve- og metallurgisektoren sto for 8 prosent av Kasakhstans BNP i 2024. Produksj
Nedtelling for uran: Kan verdens reserver være tomme innen 2080?12.6.2025 11:01:22 CEST | Pressemelding
ASTANA – Verdens kjente uranreserver kan være tomme innen 2080, ifølge en ny rapport fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). I en analyse publisert av Kazinform vurderer eksperter konsekvensene for både global energisikkerhet og Kasakhstans sentrale rolle i det internasjonale uranmarkedet. IAEAs nyeste Red Book-rapport, publisert i mai, viser at dagens identifiserte reserver kan være brukt opp innen seks tiår – samtidig som interessen for kjernekraft øker kraftig globalt. Rapporten viser til tall fra Financial Times, som anslår at investeringene i atomenergi har vokst med 50 prosent årlig siden 2020. Innen 2050 ventes kjernekraftkapasiteten å øke med hele 130 prosent. Hvor finnes verdens uranreserver? Ifølge IAEA ble det i 2023 identifisert rundt åtte millioner tonn uranressurser globalt. Australia har størst andel med 1,7 millioner tonn, etterfulgt av Kasakhstan med 900 000 tonn og Canada med 600 000 tonn – der uranet også regnes som svært høy kvalitet. Russland har anslagsvis
Kasakhstan hedrer ofrene for politiske represjoner og hungersnød8.6.2025 16:11:30 CEST | Pressemelding
ASTANA – Kasakhstans president Kassym-Jomart Tokajev deltok 31. mai i en kransenedleggelse ved et minnesmerke på minnedagen for ofrene for politiske represjoner og hungersnød. Under besøket ved ALZHIR-museet og minnesmerket, som er viet ofrene for politisk undertrykkelse og totalitarisme, markerte presidenten minnet med ett minutts stillhet, ifølge presidentens kontor Akorda. – Hvert år den 31. mai hedrer vi ofrene for politiske represjoner og hungersnød. Vi bøyer hodet i respekt for alle som mistet livet i disse mørke årene, sa Tokajev. Han viste til at mange folk i det tidligere Sovjetunionen ble rammet hardt i forrige århundre, og at kasakhiske borgere gjennomgikk store lidelser under tvangskollektiviseringen. Tusenvis mistet både livsgrunnlag og liv, og mange ble tvunget på flukt. – Stalins represalier rammet også den nasjonale intelligentsiaen – den mest utdannede og progressive delen av samfunnet. Mange ble stemplet som «folkefiender», torturert og henrettet uten rettssak. I løpe
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom