15 millioner til 59 prosjekter for å bedre vannmiljøet

– I tillegg til å forbedre vannkvaliteten og livsgrunnlaget til dyr og planter som lever i ferskvann og kystområder, kan flere av prosjektene som har fått støtte redusere lokal flomfare. Det er en viktig tilpasning til et klima i endring, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet. 

• Vedlagt pressemeldingen er en nærmere beskrivelse av de 59 prosjektene som har fått støtte til å bedre vannmiljøet i 2024 (Excel-fil)
  
  

Søkte om fem ganger pengepotten

Mer enn en av fire elver og innsjøer i Norge har ikke god nok miljøtilstand, viser overvåking av vannkvaliteten i Norge som koordineres av Miljødirektoratet. Det som påvirker fisk, planter og andre arter som lever i vann mest negativt er vannkraftutbygging, miljøgifter, utbygging, fremmede arter, langtransportert forurensning og forurensning fra landbruk og avløp. Derfor gir Miljødirektoratet tilskudd til kommuner og andre aktører for å bedre miljøtilstanden i vann. I år var det 178 søkere som hadde søknader på totalt 78 millioner kroner. 

– I år ble det søkt om mer enn fem ganger det vi hadde å dele ut til prosjekter som skal bedre vannmiljøet rundt om i Norge. Det var mange svært gode prosjekter, og søkerne var fra hele landet, sier miljødirektør Ellen Hambro.  

Økonomisk lønnsomt å restaurere natur

Ifølge Det internasjonale Naturpanelet (IPBES) gir restaurering av natur tilbake 10 ganger beløpet som investeres, i form av blant annet økt karbonlagring, dempet flom og større fiskebestander.

Prosjektene som nå har fått støtte skal blant annet åpne bekker, dempe skadevirkninger av flom, forbedre leveforholdene for fisk og andre arter i vann, og hindre at vann gror igjen av planter.

De som mottar midler er kommuner, interkommunale prosjekter, forskningsinstitusjoner, elveeierlag og frivillige organisasjoner. 

Eksempler på tiltak som fikk støtte

Nedenfor er noen eksempler blant de 59 tiltakene som har fått tilskudd i år. Midlene fra Miljødirektoratet inngår ofte i et spleiselag, der også andre aktører hjelper til med midler. 

I Rogaland er det gitt støtte til å bedre kantvegetasjonen ved elver og bekker. Rundt 800 løvtrær er plantet langs elvebredden til Kvernbekken, Årslandsåna, Ånestadbekken, Hodnafjellbekken, Bøbekken, Sørnesbekken, Brattlandsåna og Gjesdalbekken. Slike kantsoner kan redusere erosjon, gi skjul for fisk og andre vannlevende arter, og kan bety mye for flomsikring. Prosjektet har mottatt midler gjennom flere år.

I Barstadvik i Ørsta kommune i Møre og Romsdal er det gitt støtte til et treårig prosjekt med å tilbakeføre en eldre flomslette til sin naturlige tilstand. Flomsletta ligger ved nedre del av Barstadvikelva. Elva er sterkt kanalisert. Kanaliseringen har ført til at flomsletter og sideløp er helt avstengt fra elva, og har dermed mistet sin funksjon som flomdempere og som leveområder for fisk, planter og dyr på flomsletta. I 2016 var det en omfattende flom i området, som ødela mye. Gjenåpning av gamle sideløp skal bringe tilbake gyteplasser for laks og sjøørret, samtidig som sideløpene kan skape dammer og leveområder for fugl, amfibier og flommarkskog.

I Agder er det gitt støtte til et samarbeid om å bedre forholdene for sjøørret, mellom kommunene Grimstad, Lillesand, Arendal, Froland, Tvedestrand og Risør. Bekker med sjøørret i de seks kommunene rustes opp med blant annet gytegrus, og etablering av kulper og oppvekstområder for sjøørreten. Tiltakene vil medføre flere hundre meter med forbedrede forhold for sjørreten. Det er opprettet et godt samarbeid med Havforskningsinstituttet.

I Stavanger er det gitt støtte til å restaurere det urbane storbyvassdraget Store og Litle Stokkavatnet. Arbeidet startet opp i 2020. Restaureringen vil bedre forholdene for fisk, samtidig som tiltaket skal være dempende for de hyppigste flommene og bidra til naturlig restaurering av myrområde i øvre del av vassdraget. Dette vil bidra til å få unike områder for fugler og insekter tilbake.