Anne-Jorunn Berg har fulgt den teknologiske utviklinga med skrekkblanda fryd. Som professor mener hun det bør være lov å vise begeistring.

Skrevet av: Simon Gramvik/Kilden kjønnsforskning.no

– Det at kollegene min arrangerte avskjedsseminar for meg, det var enormt okey, sier Anne-Jorunn Berg.

– Ja, altså, jeg blir pensjonert. Det er regelverket som sier at når du fyller 70 år, så må du gå av.

Kildens nyhetsmagasin møter forskeren på Teams. Hun sitter midt i en lysende filterbakgrunn. Kontoret minner om himmelens forgård. Berg smiler i skarpt fokus. 

Mistet kontakt med kvinnebevegelsen

Berg startet karrieren som sosiologistudent på 1970-tallet. Hun var aktiv i Brød og Roser, en del av kvinnebevegelsen. 

– Vi tok med oss kvinnebevegelsens spørsmål inn på forelesningssalen og ikke minst til kollokviegruppene, forteller hun. 

Professoren mener kjønnsforskningen de siste tiårene har mistet noe av sin politiske brodd: 

– Det var en tett kopling mellom kvinnebevegelsen og kvinneforskningen den gangen. Men det politiske landskapet ser veldig annerledes ut i dag. Kvinnebevegelsen med bevisstgjøringsgrupper og aktivisme, slik vi jobbet, eksisterer ikke lenger. 

«Kvinneforskning» har blitt til «kjønnsforskning». Forskningsfeltet er fremdeles politisert. Men den er ikke lenger preget av politisk aktivisme, understreker Berg.  

– Men det er også ting som gjør at det kanskje kunne vært okei med en litt tettere ordning igjen, sier hun. Særlig i en tid hvor demokratiet er på defensiven. Berg viser her til Anti-«gender»-bevegelsen og nedstenginingen av kjønnsforskningssentre i andre deler av Europa. 

Sjokkerende skjermbruk 

I dag følger Berg den teknologiske utviklingen med intenst blikk. Nye maskiner lover veldig ofte at den skal være rasjonell og effektivisere, påpeker hun. «Det arbeidsfrie samfunnet» er en velkjent utopi. 

– Og vi ser jo at det ikke har skjedd. Tvert imot.

– Nyere undersøkelser viser at vi i snitt bruker fire timer daglig på internett. Fire timer. Ungdom tilbringer mye tid på sosiale medier, over tre timer i gjennomsnitt hver dag

Da Berg fikk ny smarttelefon og så hvor mye tid hun hadde brukt foran skjermen, ble hun «sjokkskadet». 

– Tenker du at målet med ny teknologi bør være å gi oss mer fritid? 

– Hadde du spurt meg for ti år siden, så ville jeg svart ja. Men det spørs hva man legger i «fri» tid. Det å ha mer selvbestemmelse over tiden din: Ja. Men jeg er bekymret over big tech sine metoder for å få oss hekta på sosiale medier. 

 Personvern er et annet tema hun er veldig opptatt av. 

– Vi sier at vi lagrer ting i «skyen». Det tror jeg må være den største gimmicken man har klart å få til noensinne, for dataene lagres jo fysisk, på enormt kraftkrevende datalagringssentre.

Berg er mot at tech-milliardærer tjener seg søkkrike på andres data, uten å be om samtykke eller betale skatt. Hun synes det er bra at EU nå har innført regler for å styrke personvern, blant annet gjennom den såkalte AI-act. 

– Lov å være begeistret

Ved Nord universitet i Bodø har Berg vært del av en liten forskningsgruppe. De diskuterer kjønn, etnisitet og likestilling. Kollegaene var nylig med å arrangere avskjedsseminar for henne. 

– Gruppa har vært et rom hvor det har gått an å være litt sånn laus i fisken. Diskutere, komme med ideer som ikke er sånn 100 prosent gjennomtenkt og «skal i et nivå 2-tidsskrift», liksom. Kunnskap er kollektiv. Det er ekstremt viktig å opprette og opprettholde kollektive arenaer, sier forskeren. 

Videre har Berg ingen skikkelige planer for pensjonistlivet. Det første blir å jobbe videre med et kapittel til ei redigert bok fra forskergruppa ved Nord om kjønnsforskningsperspektiver. Kapittelet handler om den amerikanske forskeren Donna Haraway, som har ledsaget Berg gjennom karrieren. 

– Hva liker du så godt med henne? 

– Det er vel det at hun har en sånn innstendig respekt for kunnskap. Haraway har en måte å stupe uti det på som jeg synes er veldig forfriskende i vitenskapelige sammenhenger. 

– Er det noen typer vitenskap du ikke liker? 

– Jeg er jo forholdsvis enkel der, jeg liker det meste, sier Berg. 

– Men jeg har alltid vært opptatt av at det er lov å være begeistret. Det må være lov å synes at noe er bra, og si at det er bra. Man trenger ikke alltid uttrykke seg kritisk gjennom å ha noe negativt å si. 

– Det betyr ikke at jeg er helt idiot. Jeg har også betenkeligheter rundt det Donna Haraway gjør. Man blir jo mye gladere av å vise begeistring, enn å sitte å være sur. 

Les hele portrettet i Kildens nyhetsmagasin.