Plast fra industrien forsøpler norske elver

Lierelva i Drammensregionen, Sandnesbekken i Krikenes og Alnaelva i Oslo og Arnaelva i Bergen. Henholdsvis nummer 1, 2 og delt 3-plass på lista over Norges mest forsøplede elver. Det viser en ny rapport fra NORCE. Forskerne har padlet, snorklet og gått på kryss og tvers av 84 elver, tilsvarende 500 km elv på kartet, eller ca. 1000 km i terrenget, for å kartlegge hvor mye plast som havner der. I de verste elvene er det i gjennomsnitt nesten en meter plast per meter elv, mens det var ingen plast i fire av elvene.

Totalt sett forsøpler landbruket mest. Særlig rundballfolie fant forskerne i mange elver, men tettheten av plast er størst i elver med industri langs elven. Det finnes betydelig færre strekninger med industri langs norske elver sammenliknet med strekninger med landbruk. Bare 5 % av de undersøkte strekningene består av industri, men 16 % av all plasten er fra industri, og derfor bidrar industrien relativ sett mest til forsøplingen, mener forsker Gaute Velle som har ledet prosjektet.

– Plastforsøpling fra industri kan for eksempel være fra en byggevarekjede, og ikke bare store fabrikker. Her kommer mange innom, men få føler eierskap til naturen i de områdene, for her er det bare stygg industri. Mens rundt de elvene som går gjennom tettbebygde strøk er folk mer opptatt av at det skal være fint. Dette kan være en av årsakene til at vi fant mye plast i strekninger med industri, sier Velle.

Velle understreker at han sammen med forfatterne av studien (Marte Haave, Bjørn Barlaup, Christian Lucien Bodin, Sven Erik Gabrielsen, Alessio Gomiero, Marius Kambestad og Shuntaro Koizumi) til sammen har vært i hundrevis av elver i Norge.

– Vi har kun kvantifisert plasten i 84 av elvene vi har vært i, men basert på våre erfaringer fra hundrevis av elver så stemmer resultatet fra kvantifiseringen av plast når det gjelder elvene med mest plast.

Fant mindre plast enn for fire år siden

I 2019 kartla forskerne mengden av plast i 43 elver på Vestlandet. Denne nye rapporten er en oppfølgning, og det nye er at et representativt utvalg av elver har blitt undersøkt fra Varangerhalvøya i nord og ned gjennom hele landet til Kristiansand i sør.

Den første tellingen i 2019 viste at det generelt var mye plast i elvene på Vestlandet, at mengden var svært varierende fra elv til elv og at plasten primært kom fra landbruk. I den nye tellingen fra 2023 undersøkte de 11 av de samme elvene som i første telling.

– Den gode nyheten er at vi fant mindre plast i de 11 elvene på Vestlandet i den andre tellingen. I gjennomsnitt fant vi 35% mindre plast nå enn for fire år siden.

– Men for å være sikker på at det faktisk er en bedring må vi tilbake og undersøke elvene flere ganger i fremtiden, understreker Velle.

Hjelper å skape oppmerksomhet

Den første rapporten ble publisert i 2020 og fikk mye oppmerksomhet i media. Norges Bondelag erkjente at plast på avveie er et problem, og Gaute Velle mener de nye resultatene tyder på det hjelper å skape oppmerksomhet rundt problemet.

– Vi tror at det har skjedd en holdningsendring hos landbruket de siste årene. De har tatt dette på alvor. Nå må industrien ta plastproblemet på alvor. Vi frikjenner ikke landbruket, men den verste synderen ser ut til å være industri. Plast fra husholdning kommer på 3. plass over kilder til plast, så dette vedrører oss alle.

Velle peker på flere tiltak som kan sikre mindre plastforsøpling i norske elver.

– Det må lages et regelverk som sikrer kontroll med plasten helt til den er forsvarlig håndtert. Samtidig må vi ha gode systemer for innsamling av plast. Dette finnes allerede i et visst omfang, men likevel havner mye plast fra industri, landbruk og husholdninger i elven. Sist, men ikke minst må vi fortsette å spre gode holdninger. Vi ser det hjelper med opplysning til forbrukerne og vi ser at ryddeaksjoner virker.

– Vi tror at plasten kan være et problem for dyre- og plantelivet i elvene med mest forsøpling, sier Velle.

For å hjelpe forvaltningen med å håndtere plastproblemet, har forskerne laget et system for å definere miljøstatus fra plast i elver. Systemet er basert på mengden plast i norske elver, naturens tålegrense for plast og menneskers aksept for forsøpling.

Studien har blitt finansiert av Handelens miljøfond (60%), Miljødirektoratet (30%) og Statsforvalteren Vestland (10%).