Halvsøsken bør få finne hverandre

Medlemmene i Bioteknologirådet står samlet i sin anbefaling om at donorunnfangede bør kunne finne sine halvsøsken så lenge dette er basert på et aktivt, gjensidig samtykke fra de donorunnfangede i registeret.

Tydelig behov

– Både forskning og innspill vi har fått fra donorunnfangede og deres familier viser at det å vite hvem man er halvsøsken med, er viktig for mange donorunnfangede. Både fordi det gir dem en mulighet til å knytte bånd til biologiske halvsøsken, men også fordi det kan finnes halvsøsken i inntil fem andre familier i Norge som har blitt til med samme donor som en selv. Tidligere praksis med anonym donor har vist at det er mulig at man omgås halvsøsken i det daglige uten å vite det, sier Marianne Aasen. 

Bioteknologirådet diskuterte om det bør være mulig å finne halvsøsken etter anmodning fra Helse- og omsorgsdepartementet, i anledning Bioteknologirådets evaluering av bioteknologiloven. Det norske egg- og sæddonorregisteret gir i dag de som ble unnfanget med donor i Norge etter 2005 anledning til å finne navn og fødselsnummer til sin donor ved å logge inn på Helsenorge når de blir 18 år. Fra 2035 vil de få tilgang til denne informasjonen når de er 15. Men de får i dag ingen informasjon om andre som er unnfanget med samme donor, og hvem eller hvor mange genetiske halvsøsken de har i Norge.  

Skal bestemme selv

Et samlet Bioteknologiråd anbefaler at donorunnfangedes selv må bestemme om de ønsker informasjon om sine donorhalvsøsken eller ikke, og at dette ikke er noe foreldrene skal avgjøre mens barna er små.

– Det er ikke sikkert at alle som er unnfanget med donor ønsker å finne sine halvsøsken, eller å bli funnet, og Bioteknologirådet mener derfor at en aldersgrense på 15 år balanserer barnets behov for å kjenne til donorhalvsøsken og prinsippet om at den donorunnfangede selv skal ta valget om å få informasjon eller ikke, sier Aasen.

For alle med kjent donor

Bioteknologirådet anbefaler også at muligheten til å finne donorhalvsøsken gjennom egg- og sæddonorregisteret må gjelde for alle som allerede er i donorregisteret. Hvis ikke vil de rundt 3800 barna og unge voksne som er unnfanget fra 2005 og frem til en eventuell lovendring, ikke få muligheten til å finne sine donorhalvsøsken. Antall barn unnfanget med donor i Norge ble doblet da man åpnet for eggdonasjon og assistert befruktning for enslige etter Bioteknologiforliket i 2020, og det var i 2021 rundt 600 barn som ble til med bruk av donerte kjønnsceller. 

Hele uttalelsen fra Bioteknologirådet finner du her. 

Donorhalvsøsken er også tema i juni-episode av Biotekpodden: Skal donorhalvsøsken få finne hverandre?