Frida Ånnevik slipper første musikalske håndtrykk av helt ny musikk!

Frihet! Det kan formuleres som dette: «Danse og grine, vil bare danse og grine»

Sangen er ei utstrakt hånd, et blikk og en gjenkjennelse. Et ønske om å by opp noen som kanskje ennå ikke har dansa som seg sjøl. Frihet er å la andres blikk hvile på deg uten å bli redd. At det er trygt bli sett som den en er og få oppfylt det menneskelige behovet for å høre til, å kjenne seg sjøl igjen i de andre.

Dette er min takk til det skeive fellesskapet som gir styrke til å danse, kjempe, elske og grine.

"Den har kanskje en litt butt beat, javel, men raff bass! Et pre-refreng av skambivalens og motsetninger, av alt jeg har gått glipp av fordi jeg ikke turte å forelske meg på ordentlig før jeg var over tjue. Der det er kamp er det også fest, der det er fjas er det også alvor.

Så kommer refrenget der alt letter og løsner, og alle arpeggioene sildrer ut, og nå vet jeg at det ikke bare er meg, vi er mange og dette er vår bane: vi er begge deler, vi skinner når vi skjems, vi skal både danse og grine.

Tusen takk til Terje Strømdahl som ville si teksten min høyt, hans tolkning av Danse og grine kan du se her - LINK" - Frida Ånnevik