Helse Sør-Øst RHF

Hjerte- og lungeredning alles ansvar

Del

Et godt samarbeid mellom befolkningen, AMK og ambulansepersonell er ofte avgjørende når hjertet svikter. Jo tidligere hjerte- og lungeredningen starter dess større er sjansene for å overleve.

Rask og god hjelpe hele veien til sykehuset er viktig når hjertet sviket, sier Knut Inge Brekka Skoland ved Sykehuset Telemark
Rask og god hjelpe hele veien til sykehuset er viktig når hjertet sviket, sier Knut Inge Brekka Skoland ved Sykehuset Telemark

Knut Inge Brekka Skoland er avdelingsleder for prehospital tjenester i Akutt- og beredskapsklinikken ved Sykehuset Telemark. Han har en klar oppfordring: Ser du at et menneske faller om, gå raskt bort til personen og sjekk pusten. Hvis personen ikke puster normalt, ring 113 og gå raskt i gang med hjertekompresjoner (HLR 30:2).

De som jobber ved AMK-sentralene er godt drillet på dette og gode til å veilede deg over telefonen. De følger deg hele veien helt frem til ambulansen kommer. Rask og god hjelp er viktig hele veien til sykehuset, derfor hviler det også et viktig ansvar på ambulansepersonalet, understreker han.

Helsedirektoratet utarbeider kvartalsvis kvalitetsindikatorer som viser hvor ofte hjerte- og lungeredning (HLR) startes av tilstedeværende før ambulansen ankommer stedet.  Videre viser kvalitetsindikatorene antall vellykkede gjenopplivninger etter hjertestans per 100 000 innbyggere som ble behandlet av ambulansepersonell. Her ligger Sykehuset Telemark på en klar topplassering med en gjenopplivningsprosent på 25 prosent. Dette er markant høyere enn de sykehusene som ligger helt nederst på oversikten.

Flere tiltak

Den store forskjellen skyldes nok noen tilfeldigheter, blant annet antall tilfeller, understreker Skoland. Men Sykehuset Telemark ser likevel effekten av en rekke tiltak de har igangsatt på dette området.

Avdelingen gikk i 2018 i gang med målrettet arbeid for å styrke det akuttmedisinske tilbudet. Det ble satt fokus på organisering og den medisinske arbeidsflyten i teamet ved hjertestans, spesielt de første minuttene der man vanligvis er to tilstede. Utstyr, plassering av utstyr, den enkelte arbeidsoppgaver, teamets arbeidsoppgaver ble nøye gjennomgått og mannskapene ble drillet i denne tilnærmingen.

Videre ble oppgaver som tidlig defibrillering, fokus på opprettholdelse av gode kompresjoner uten unødvendige handsoff tid, bruk av kapnograf, luftveishåndtering, avlastning av ventrikkel, rask tilgang til venesystemet med intraossøs- /venetilgang satt inn i ett system.

  • Det innebærer at personellet er kjent med egne oppgaver, andres oppgaver og teamets oppgaver og teamet skal fungerer uten unødvendig kommunikasjon, forteller Skoland.

Avdelingen har også gjort tilsvarende arbeid rettet mot håndteringen av pasienter med traumatisk hjertestans samt kritisk syke barn, forteller han.

Ulik praksis

I Telemark er det også satt inn kompresjonsmaskiner i alle ambulansene, dette er ikke tilfelle ved alle helseforetak.

  • Vi har ikke forskning som viser at dette gir økt overlevelse, men for oss som har lang vei til sykehuset så er det å gi kompresjon underveis svært viktig. Maskinen gir oss et «par ekstra hender» og kan være aktuell litt ut i forløpet ved en hjertestans.

Skoland tror summen av alle de tiltakene sykehuset har gjort de siste 4-6 årene har bidratt til å øke kvaliteten på gjenoppliving blant ambulansepersonalet.  

Befolkningen viktig

Mens ambulansepersonellet i Telemark scorer høyt på gjenopplivning ligger befolkningen i området langt nede på skalaen over de som gir hjerte- og lungeredning før ambulansen kommer. 

  • Det er ingen opplagt årsak til at Telemark ligger så dårlig an. Det er mulig vi trenger en opplysningskampanje i Telemark for å fortelle at dette er viktig.

Bevisstgjøring rundt HLR-redning er viktig understreker han. Dette kan skje gjennom kurs fra arbeidsgiver, gjennom frivillige aktiviteter som idrettslag eller Røde Kors. Noen skoler er også flinke til å gi kurs i førstehjelp.

30:2 regelen, dvs tretti kompresjoner og to innpust er det trolig stor bevissthet rundt, men det er nok mange som kvier seg for å gjøre feil. Videre er det noen som kvier seg for munn til munn av ulike årsaker.

  • Munn til munn er ikke viktigst, bortsett fra på barn, understreker Skoland.  Å gi kompresjoner for å frakte oksygenet som ligger i blodet rundt i kroppen for å holde liv i hjernen, er det aller viktigste tiltaket.

Og de viktigste tiltakene kan ikke gjentas for ofte; reager raskt hvis noen faller om. Sjekk pusten og hvis den ikke er normal, ring 113 og start umiddelbart med hjertekompresjon.

Kontakter

Om Helse Sør-Øst

Helse Sør-Øst RHF (regionalt helseforetak) er en av fire regionale helseforetak i Norge, og eier av de 11 statlige helseforetakene i regionen.

Helse Sør-Øst RHF sørger for spesialisthelsetjenester til 3,1 millioner mennesker i fylkene Agder, Oslo, Innlandet, Vestfold og Telemark og Viken. Det arbeider tilsammen 81.000 medarbeidere i helseforetakene/sykehusene.

Følg pressemeldinger fra Helse Sør-Øst RHF

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Helse Sør-Øst RHF på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Helse Sør-Øst RHF

Fra grå til lys november - Helse Sør-Øst vil redusere ventetiden for øyebehandling7.11.2024 10:09:16 CET | Pressemelding

Arbeidet med Ventetidsløftet har identifisert katarakt (grå stær) som et område der det er mange ventende pasienter og lange ventetider. I dag står 5000 pasienter på venteliste i regionen, og ventetiden for avviklede pasienter (pasienter som har fått sin helsehjelp påstartet) hittil i 2024 er 197 dager. For å få ned ventetidene på dette området har Helse Sør-Øst satt i gang aksjonen Lys november.

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye