Nybilsalget: Litt berg-og-dalbane i første halvår

- Med de svingningene vi har sett i nybilsalget så langt i år, er det overraskende at vi ikke ligger lenger bak fjoråret. Andre halvår gir vanligvis et høyere nybilsalg enn første. Fortsetter det slik vi ser nå, kan 2024 ende med rundt 130 000 nye personbiler, sier direktør Øyvind Solberg Thorsen i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

- Fasiten får vi først ved årsskiftet, men nybilmarkedet er annerledes og unaturlig for tiden. Man kan spekulere rundt årsakene, men til en viss grad gjenspeiler det nok både økonomisk usikkerhet og at mange har det trangere. Nybilsalget er gjerne en slags temperaturmåler på folks økonomi, sier han. Og det er fortsatt moderasjon og rimeligere biler som preger nybilkjøpernes valg nå, slik var det ikke for få år siden.

Stabil elbilandel – økning i bensinhybrider

Elbilandelen i juni endte på nesten 80 prosent, med 14 001 elbiler. Det er flere i antall, men en liten andelsnedgang sammenlignet med fjoråret. Samtidig har andelen bensin hybrider – som stort sett er småbiler – mer enn doblet seg i juni målt mot samme periode i fjor. Av drøyt 17 500 førstegangsregistrerte nye personbiler, var 2 050 bensin hybrider.

I årets første halvår endte elbilandelen på 85 prosent, det er en liten andelsøkning i forhold til samme periode i fjor. Andelen rene bensin- og dieselbiler utgjorde samlet kun 3,7 prosent, mens andelen bensinhybrider var 7,9 prosent – en klar økning i andel og antall.
Det er særlig merker som Tesla, Toyota, Volkswagen og Volvo som trakk flest nybilkjøpere til kontraktsbordet i første halvår.

Nytt EU-direktiv ga høyere registreringsfart

Over halvparten av alle nye personbiler i juni er registrert på næring, altså ikke på privatpersoner. Det kan ha en sammenheng med et nytt EU-direktiv som krever at alle nye personbiler som registreres etter 7. juli, må tilfredsstille andre og nye tekniske krav, blant annet knyttet til sikkerhetsutstyr.

- Den store næringsandelen i registreringstallene i juni, viser at mange importører og forhandlere har registrert nye biler på seg selv eller sine egne finansierings-, utleie- og leasing-institusjoner. Trolig for å ligge foran tidsfristen fra EU som Norge også må følge, sier Solberg Thorsen.

- Det er med på å forklare de høye registreringstallene i juni. Spørsmålet er om en del av de allerede registrerte nye bilene kommer som eierskifter i tiden framover.

Eierskifter ned – bruktimport opp

Antall eierskifter, altså bruktmarkedet, gikk merkbart ned både i juni og for halvåret. Ved inngangen til juli hadde 243 291 personbiler skiftet eier, det er 5,3 prosent færre enn på samme tid i fjor. Nedgangen var på 9,5 prosent i juni.
- Mange prioriterer nok å bruke penger på ferie eller andre ting nå, og beholder bilen de allerede har en stund til, sier Solberg Thorsen.
Bruktimport av personbiler har derimot gått merkbart opp både i juni som enkeltmåned, og i første halvår totalt – selv om det dreier seg om et begrenset antall biler. I juni økte bruktimporten med 46 prosent sammenlignet med juni i 2023, og totalt er det importert 2 704 brukte personbiler i år. Av disse er 60 prosent elbiler, og da velkjente modeller som selger godt i Norge. Den store prosentvise økningen skjer fordi bruktimporten i fjor var historisk lav. I 2023 ble det for første gang eksportert flere bruktbiler enn det ble importert.

Varebilsalget går så det suser

Antall førstegangsregistrerte nye varebiler økte både i juni og i første halvår. I juni ble det registrert 3 020 nye varebiler, det er nesten 3 prosent flere enn samme måned i fjor. I første halvår ble det totalt registrert 15 452 nye varebiler, det er drøyt 21 prosent flere enn i samme periode i 2023. Dieselvarebilene har en andel på hele 68 prosent, som er en tydelig økning i forhold til 2023, mens elbilandelen gikk ned og endte på 31 prosent i første halvår.

- Den sterke økningen i salg av nye varebiler viser at det er rimelig god fart i økonomien, og at mange bedrifter går godt. Da øker evnen og viljen til å erstatte eldre varebiler med nye, sier Øyvind Solberg Thorsen.

- At ikke takten i salg av nye el-varebiler er høyere, bør få myndighetene til å innse at incentivene ikke er tilstrekkelige, og at man bør ta grep som bidrar til at 2025-målet om at alle nye person- og varebiler skal være nullutslippsbiler nåes så raskt som mulig.