Årsak til melaninflekker i laks – forskningen peker på fettinnholdet i fileten
Melaninflekker i laksefileten har lenge vært et stort kvalitetsproblem og fører til betydelige økonomiske tap. Nå mener forskere at utviklingen av flekkene er knyttet til endringer i fettvevet.
Ved Veterinærhøgskolen, NMBU har man forsket på melaninflekker i over 20 år, og nå står forskerne overfor et betydelig gjennombrudd. I en nylig publisert fagfellevurdert artikkel beskrives utviklingsstadier av melaninflekker i tråd med «fettnekrose», en tilstand som også kan forekomme hos andre dyr og mennesker, hvor kroppens immunforsvar reagerer mot døende fettceller og deres innhold.
Fettets rolle – en avgjørende faktor
Hos mennesker kan fettnekrose oppstå i vev som inneholder mye fett, slik som under bukhinne, i brystvev og i underhud. Laksen lagrer betydelige mengder fett i muskulaturen, og derfor kan fettnekrose oppstå nettopp her. I tillegg forekommer både blødninger og melaninflekker hovedsakelig i de fremre områdene av fileten, som også er de feteste.
– Tidligere har vi i hovedsak fokusert på muskelcellene, men nå har vi gått i dybden på fettcellene. Vi begynte med å kartlegge fettets distribusjon i muskulaturen, som et grunnlag for å forstå forandringene i flekkene, sier førsteamanuensis Håvard Bjørgen.
Han forklarer at de ser samsvar med utviklingen av fettnekrose hos mennesker, hvor tilstanden begynner som en blødning i fettvevet, med en påfølgende vevshypoksi og celledød.
– Døende fettceller frigir fett som kan samle cyster eller danne såkalte granulomer, som er kroniske ansamlinger av betennelsesceller. Begge deler er mulige utfall. Poenget er at fiskens immunforsvar ikke klarer å håndtere de enorme mengdene med fritt fett, og dermed får fisken kroniske forandringer i muskulaturen.
Fettsammensetningen i fôret kan være en årsak
Per nå kan ikke forskerne si hvilke karakteristika med fettet som er avgjørende for utviklingen av fettnekrose.
– Vi holder det som mest sannsynlig at høyt innhold av planteoljer i fôret gir en fettsammensetning med for mye flerumettede fettsyrer og tilsvarende for lite mettet fett. Dette er en kjent årsak til fettnekrose hos andre dyr. I tillegg kan et ugunstig forhold mellom fettsyrene omega-6 og omega-3 virke som bensin på bålet, sier professor Erling Olaf Koppang.
Hvorfor blir flekken svart?
Flerumettede fettsyrer er utsatt for oksidasjon; en prosess hvor frie radikaler går «til angrep» på fettsyrene og gir cellemembranskader.
– Pigmentet «melanin» er en kraftig antioksidant. Vi ser at melaninet hovedsakelig ligger rundt fettansamlinger i flekkene, og trolig har melaninet en beskyttende effekt på vevet som er utsatt for oksidasjon, sier Koppang.
Tverrfaglig samarbeid
Forskningen er gjort i samarbeid mellom Faggruppe for anatomi og Faggruppe for Virologi, ved professor Espen Rimstad, på Veterinærhøgskolen, NMBU og veterinærfakultetet ved universitetet i Zurich, og med Mowi ASA og Bremnes Seashore på oppdrettersiden. Havforskningsinstituttet ved Matre har også bidratt med forskningsmateriale og kompetanse inn i prosjektet. I tillegg har og humanpatologene Britta Kleist ved Sørlandet sykehus HF Kristiansand og Marius Lund-Iversen ved Oslo Universitetssykehus vært sentrale for å forstå utviklingen av flekkene.
- Vi diskuterte funnene våre, og fettnekrose ble raskt foreslått som en sentral pådriver for utvikling av flekkene. Etter et omfattende litteratursøk og gjennomgang av en betydelig mengde forskningsmateriale, kunne vi etter hvert sette sammen brikkene i puslespillet, sier Bjørgen.
- Vi setter stor pris på engasjementet og kunnskapen Britta og Marius har bidratt med inn i prosjektet. Det har vært helt avgjørende for oss og viser hva man kan få til med et godt tverrfaglig samarbeid, sier Koppang.
Finansiell støtte har gitt kontinuitet
Faggruppe for anatomi ved Veterinærhøgskolen, NMBU har hatt prosjekter på melaninflekker mer eller mindre kontinuerlig siden 2012 og har gjennom store deler av denne perioden blitt finansiert av FHF – Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering.
– Nå er det opp til næringen å ta i bruk denne kunnskapen og sette i verk tiltak for å unngå problemet med mørke flekker, sier Sven Martin Jørgensen, fagsjef fiskehelse i FHF.
– Det er naturlig å se på innholdet i fôrreseptene, og her er det er allerede oppdrettsselskap som for eksempel har økt omega-3 innholdet i fôret med positive effekter, men man bør trolig også se på effektene av å redusere fettinnholdet totalt sett, avslutter Jørgensen.
– Funnene vi nå har, viser hvor viktig slik langsiktig finansiell støtte er. Det har gitt kontinuitet i forskningen vår, som har frembrakt disse viktige resultatene, sier Koppang.
Forskningen inngår i FHF-prosjektet «Røde flekker og overgang til svarte flekker i laksefilet» (#901501).
Forskningsartikkelen er publisert her:
Bjørgen, H. m.fl.: Deciphering the pathogenesis of melanized focal changes in the white skeletal muscle of farmed Atlantic salmon (Salmo salar), (2024) Journal of fish Diseases, 00, e13988, https://doi.org/10.1111/jfd.13988
Nøkkelord
Kontakter
Håvard BjørgenFørsteamanuensisVeterinærhøgskolen, NMBU
havard.bjorgen@nmbu.noKristine Welde TranåsKommunikasjonsrådgiverVeterinærhøgskolen, NMBU
Tel:46694856kristinewt@gmail.comBilder
Om oss
NMBU har studier og forskning som møter de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning.
Følg pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Norske byer prioriterer fortsatt bilvennlig utvikling framfor offentlig transport18.12.2024 12:32:09 CET | Pressemelding
Bilvennlig byutvikling hindrer forbedring av kollektivtrafikken, men med riktig støtte kan byplanleggerne hjelpe.
Nye studieprogrammer i Mat, teknologi og helse ved NMBU9.12.2024 11:48:54 CET | Pressemelding
– Mat angår oss alle. Gjennom studieprogrammene i mat, teknologi og helse skal vi utdanne mennesker som vil være svært relevante for arbeidslivet i tiden framover, og som har en dyp forståelse for fagområdene matvitenskap, ernæring og prosessering av råvarer. Studentene våre skal ta med seg bred kunnskap om hvordan maten vi spiser er bygget opp, hvor den kommer fra, hvordan den best behandles, og hvordan den påvirker helse, miljø, klima og samfunn, sier NMBU-professor Harald Carlsen. Han er leder for programrådet for matvitenskap ved universitetet.
Kylling som vokser saktere, er mer robust28.11.2024 09:54:44 CET | Pressemelding
Merete Forseths doktorgradsavhandling viser at kyllinger som hadde lavere veksthastighet, var mer robuste. De hadde lavere forekomst av hjerte-og sirkulasjonssykdom og tålte bedre transport under varierende klimaforhold.
Tropiske skogspattedyr skyr fullmånen16.10.2024 05:30:00 CEST | Pressemelding
Ny forskning viser at halvparten av pattedyrartene i tropiske skoger tilpasser atferden sin etter månens faser. Funnene viser hvordan lysforhold potensielt kan påvirke vernetiltak.
Har laget verdens første oversikt over tarmbakterier hos laks14.10.2024 18:18:13 CEST | Pressemelding
For at lakseoppdrett skal bli mer bærekraftig og laksen sunnere, kan vi bytte ut sjømatbasert laksefôr med andre typer fôr. Men hvordan hjelper tarmbakteriene laksen med å fordøye fôret og ta opp næringsstoffer? Kan laksen bli vegetarianer? Det vil norske forskere finne ut av.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom