Det tar altfor lang tid å anskaffe og få effekt av nytt forsvarsmateriell

De neste tolv årene vil Forsvaret få bevilgninger på 1 635 milliarder kroner. Det er 611 milliarder mer enn i dag. Mye skal gå til investeringer i nytt materiell, blant annet nye ubåter, nye fregatter, nye maritime helikoptre og nytt luftvern.

- Skal Forsvaret klare å omsette bevilgningene i økt operativ evne, må anskaffelsene skje mer effektivt enn i dag. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon, med behov for å få nytt forsvarsmateriell raskt, haster det å utbedre svakhetene vi peker på i denne rapporten, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonens nyeste undersøkelse viser at det er store svakheter i måten investeringer i nytt forsvarsmateriell gjennomføres på:

• Investeringene tar altfor lang tid. Kraftige forsinkelser er normalt.
• De fleste investeringer holder seg innenfor budsjett, men prosjektene skaleres ofte ned i omfang og ytelse for å klare dette.
• Forsvaret har ikke beregnet godt nok hva det faktisk koster å drifte nytt materiell. Det gir risiko for at Forsvaret ikke har råd til å drifte materiellet de anskaffer.

Til sammen gjør dette at Forsvaret ikke får den operative effekten som er forventet. Forsvarsdepartementet har vært klar over problemene lenge, slik vi også har sett i tidligere undersøkelser, men ikke klart å løse de. Dette mener Riksrevisjonen er sterkt kritikkverdig.

Les undersøkelsen her.

Normalt med kraftige forsinkelser

Undersøkelsen viser at det tar for lang tid fra et operativt behov oppstår, til Forsvaret kan ta i bruk nye våpen, militære kjøretøy og annet forsvarsmateriell. I noen tilfeller over 15 år.

De fleste investeringer blir kraftig forsinket. Det gjelder i alle faser av prosjektet, fra konsept til gjennomføring. Flaskehalser oppstår og gjør at man ikke kommer videre i prosessen.

- Forsinkelsene er svært uheldige fordi den operative effekten av dyre investeringer utsettes. I dag er dette mer alvorlig enn tidligere, understreker Schjøtt-Pedersen.

Vi har sett nærmere på selve gjennomføringsfasen i 38 avsluttede investeringsprosjekter. Av disse ble kun 6 levert til planlagt tid, mens hele 32 prosjekter var forsinket med i gjennomsnitt 5 år. Mange prosjekter tok mer enn dobbelt så lang tid som planlagt, noen så mye som seks ganger så lang tid.

Vi har også sett på ti store pågående investeringer. Her ser vi den samme tendensen – prosessene tar altfor lang tid.

- Å investere i nytt forsvarsmateriell er komplekst, men det er ikke holdbart at det har blitt normalt med kraftige forsinkelser. Det er både dyrt og lite effektivt, sier Schjøtt-Pedersen.

Mangler personell og kompetanse

I gjentatte rapporter har Riksrevisjonen pekt på at Forsvaret mangler personell og kompetanse. Også i investeringsprosjekter er dette en stor utfordring.

Undersøkelsen viser at både Forsvarsmateriell og Forsvaret selv mangler kapasitet og kompetanse til å planlegge og gjennomføre investeringer i nytt materiell. Konsekvensen er kraftige forsinkelser.

- Det er en forutsetning for at Forsvaret skal klare å oppfylle ambisjonene i langtidsplanen, at de evner å rekruttere og ikke minst beholde kvalifisert personell. De trenger økt kapasitet og riktig kompetanse for å anskaffe og drifte materiellet, sier Schjøtt-Pedersen.

Den nye langtidsplanen legger opp til et stort personell- og kompetanseløft, men det er krevende å få til og vil ta lang tid.

Åpen rapport, gradert vedlegg

Hele rapporten er offentlig. Den ble levert til Stortinget torsdag 20. juni.

Stortinget har også fått et gradert vedlegg med eksempler fra konkrete pågående investeringsprosjekter. Vedlegget er sikkerhetsgradert på nivået «BEGRENSET» etter reglene i sikkerhetsloven. Det er ikke offentlig av hensyn til rikets sikkerhet.