Gi barn tid til lek

Det er på tide å ta et steg tilbake, både som lærere, foreldre og samfunn og stille dette spørsmålet. Jeg mener at vi må la barn være barn og anerkjenne deres lek som livsviktig og verd å verne om. 

Mange foreldre og foresatte ser i disse dager 5-6-åringen på vei ut fra barnehagen. De har med seg lek, vennskap, moro og masse lærdom. Og de fleste gleder seg til å begynne på skolen til høsten. Det er bra. 

Men stadig flere skolefolk er bekymret over synkende motivasjon. Statistikk viser at nedgangen i motivasjon viser seg hos stadig yngre elever. Fortvilte førsteklasselærere og rektorer forteller at små barns undring og læringsiver avtar, samtidig som de mangler mulighet til å imøtekomme ungenes behov for variasjon, aktivitet og tilpasning. 

Mer undervisning – mindre motivasjon 

På tirsdag kommer siste del av evalueringen av seksårsreformen. Reformen fra 97 der stortinget bestemte at de eldste barnehagebarna skulle bli skoleelever. Forslaget var omstridt, men politikere og skolefolk ble enige om at førsteklasse skulle være en myk start. Små grupper og mye lek, var intensjonen. Slik gikk det ikke.  

Noen år senere ble Kunnskapsløftet innført. Denne lærerplanen vektla grunnleggende ferdigheter og kompetansemål i alle fag. Retorikken var at «koseskolen» skulle erstattes av «kunnskapsskolen».  

Elise Farstad Djupedal (NTNU), som har forsket på timetallet i skolen, har funnet ut at skolen målt i timer har fått to nye skoleår i perioden 1990 til 2008. Hennes forskning viser at under halvparten av disse timene ble lagt til da skolen ble utvida fra ni til ti år i 1997. De resterende timene har blitt lagt til ved andre anledninger. Og nesten alle de nye timene har blitt lagt til småskolen.  

Likevel er verken trivsel eller prestasjoner bedret. Tvert om ser vi en urovekkende synkende motivasjon blant norske skoleelever.  

Mer lek

Mange lærere i skoler og barnehager peker særlig på ett grep for å få til en bedre skolehverdag for de yngste barna: mer lek. Noen lærere klarer å skape rom for leken og opplever at det gir barna en bedre hverdag. Men de gjør det med en følelse av å jobbe mot systemet. Klasserommene har for liten plass til lek, og de mangler lekemateriale. Mange skoleeiere er også svært skeptiske til å bruke tid på aktivitet som ikke direkte kan knyttes til læreplanens kompetansemål. For «systemet» teller timer og undervisning på voksenmåten, i stedet for å gi lærerne støtte når de lar barn leke. 

Når Høyre nylig har foreslått at alle kommuner innfører kartleggingsprøve i lesing og regning i første og andre klasse vet vi at det ikke fremmer lekens plass i skolen. Etter min mening er flere kartleggingsprøver helt feil medisin.  

Leken er truet 

Barns rett til lek er nedfelt i FNs barnekonvensjon. Den forplikter oss til å verne om barns lek. Allerede i 2013 uttrykte FNs barnekomité stor bekymring for at barns rett til hvile, fritid og lek ikke ivaretas godt nok. Komiteen mener manglende anerkjennelse av lekens viktighet, og et økende press for bedre skoleprestasjoner, er blant grunnene for dette.  

Når vi ser på evalueringen som allerede er kommet er det åpenbart et behov for å gi leken mer plass i skolen. Å få mer lek inn i barneskolen, og i fritida, bør både foreldre, lærere og politikere legge til rette for.  

Nyt leken og lek mer 

Nå ligger sommerferien foran oss. Du som har barn i barnehage eller småskole, hold fast i nuet. Nyt leken, gjerne sammen med barna. Ikke fyll hvert minutt av tida deres med organisert, voksenstyrt aktivitet!  Lek mer og kos dere.

Og vær ekstra glad om lærerne i skolen lar barna leke til høsten. Det ødelegger ikke for fremtidige prestasjoner. En skole med lek er faktisk en kunnskapsskole.