Ikke døm eplene etter utseendet!
Norske epler smaker best, viser en ny norsk forbrukerundersøkelse. Importeplene av sorten Royal Gala scorer høyt på utseende, men havner på sisteplass i en ny smakstest.

Hva er det unge liker, og hvorfor? Det var dét spørsmålet forskerne på Nofima og Njøs frukt- og bærsenter stilte. – De utenlandske eplene er et dilemma. Når de unge bare så på bilder av eplene, vant de utenlandske på både utseende og farge. Men på smak havnet importeplene på en klar sisteplass, fastslår Mads Erling Pedersen hos Nofima.
Saftig og syrlig
Pedersen og Njøs har fått 590 skoleelever og studenter til å gi karakter til fem forskjellige norske eplesorter og én utenlandsk. – Det de liker best, er et eple som ikke er for surt, for søtt eller for sprøtt, men heller ikke melent. Et gjennomsnittseple som samtidig er saftig og syrlig, forteller Pedersen.
Det er et ønske om å få opp epleinntaket til unge, som ligger bak prosjektet – og ikke minst et håp om å øke salget av norske eplesorter. I butikkene er det nemlig mye pent og mye utenlandsk.
– Vi har testet fem eplesorter som er dyrket i Norge. Graminor har utviklet noen av dem i Norge. Andre er utviklet i utlandet, men dyrkes hos oss. I tillegg har vi testet importerte Royal Gala, som er et av de vanligste og mest solgte eplene i Norge, sier Pedersen.
Enige med smaksproffene
Skoleelever og studenter har blindtestet alle de seks eplesortene. Det vil si at de ikke har visst hvilke epler de har smakt på. Så har de fått spørsmål om hvor godt de likte dem, hvordan de ville beskrive dem og om de ville kjøpt akkurat dette eplet i butikken.
I tillegg har de profesjonelle smakerne i Nofimas sensoriske panel beskrevet eplene. Njøs frukt- og bærsenter har testet slike ting som sprøhet, sukker og syre med instrumentene sine. Det viser seg at det som skoleelevene og studentene opplever, stemmer veldig godt overens med det som de profesjonelle smakerne og de tekniske testene viser.
Nå kan sprøhet måles
Den kunnskapen er nyttig når Njøs skal utvikle nye eplesorter. Det er viktig at eplene er sprø, selv om det ikke er det aller sprøeste eplet som kommer best ut i smakstestene. Nå kan sprøheten måles med instrumenter underveis. Slike målinger kan gi en god indikasjon på hvordan et eple oppleves.
– Vi har også spurt hvor ofte du spiser epler. De som spiser oftest, er de som går på ungdomsskolen. Så synker det drastisk på videregående. Det går opp igjen ved høyere studier, men ikke helt opp på ungdomsskolenivå, forteller Mads Erling Pedersen.
Nye Lady Oy
Den klare vinneren i testen, den får du neppe tak i butikkene riktig ennå. Lady Oy er en helt ny sort som Graminor har utviklet på Njøs. Pedersen sammenligner dem med Pink Lady. De røde eplene ligger høyt oppe på listen over utseende og farge, men først og fremst smaker de klart bedre enn de andre sortene.
De andre sortene, er nyutviklede Fonn og Halo, i tillegg til bedre kjente Rød Aroma og Rubinstep. Og dessuten, altså, importerte Royal Gala.
Nå er spørsmålet om det er mulig å få dem som skal kjøpe epler, til å være bevisste på hva de egentlig vil ha. – Hvis vi ønsker å få opp salget av norske epler, samtidig som Royal Gala ser mer fristende ut – hvor mange ungdommer og voksne er det som ser under eplet og ser at det er norsk og smaker godt? spør Mads Erling Pedersen.
Fakta om forskningen
Denne undersøkelsen var en del av prosjektet «Forbrukerpreferanse for norske sorter av eple» finansiert av Regionalt forskningsfond Vestland. Prosjektet varte fra mars 2023 til februar 2024 og var et samarbeid mellom Nofima og Njøs frukt og bærsenter.
Du kan lese mer om forskningen i artikkelen Forbrukerpreferanse for norske sorter av eple i Norsk Frukt og Bær, 2/2024
Nøkkelord
Kontakter
Wenche Aale HægermarkKommunikasjonsleder Mat
Tel:+47 93 20 34 00wenche.aale.hagermark@nofima.noBilder

Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte.
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Beredskapslageret ditt mangler en viktig ingrediens19.3.2025 07:00:00 CET | Pressemelding
Fryseren din er kanskje full av både fisk og kjøtt, men hva skjer hvis strømmen går? Hvordan kan du ta vare på maten som ligger i fryseren? Grovsalt er løsningen.
Doktorgrad om lys, fôr og tidlig kjønnsmodning hos laks18.3.2025 14:00:00 CET | Pressemelding
Kan man bruke lys og fôr til å styre laksens kjønnsmodning? Det har Vetle Skjold undersøkt i sitt doktorgradsarbeid ved Nofima. Hans forskning kan bidra til bedre dyrevelferd i lakseoppdrett og til å løse et av næringens problemer.
Hyperspektralt kamera kan måle leververdier hos oppdrettsfisk14.3.2025 13:42:51 CET | Pressemelding
En ny metode for å måle fett i fiskelever kan legge til rette for riktig ernæring og bedre helse hos oppdrettsfisk.
Hermetikk holder seg i årevis – men spis likevel opp, og etterfyll beredskapslageret med jevne mellomrom12.3.2025 07:00:00 CET | Pressemelding
Har hermetikk uendelig holdbarhet? Og hva er forskjellen på tradisjonell hermetikk på metallbokser sammenlignet med hermetikk i kartong eller på glass? Spørsmålene er mange når det norske folk skal bygge opp sine private beredskapslager for krise og krig.
Store summer til ny mat av alger11.3.2025 12:06:26 CET | Pressemelding
Med 12 millioner euro i lomma møttes partnerne i EU-prosjektet AlageProBANOS for å skape industri av tare og alger. Ordfører i Tromsø kommune, Gunnar Wilhelmsen, åpnet møtet.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom