Viggo: Kaos-kongen er tilbake!

Kvikks «kontorbud»

Gaston Lagaffe (Viggo) dukket plutselig opp i det belgiske tegneseriemagasinet Spirou i 1957. Til å begynne med litt her og der i magasinet og i gjesteroller i selve tegneserien Sprint. Men innen et år var gått, fikk den arbeidssky fyren sin egen serie, og Serieforlaget en ansatt som viste seg vanskelig å bli kvitt. Han var stadig like lat, men utviklet en utrolig evne til å engasjere seg i alt mulig som ikke hadde noe med jobben som Kvikks kontorbud å gjøre. 

André Franquin sluttet å tegne Sprint i 1968, og da forsvant også Viggo fra serien, men Franquin fortsatte å tegne Gaston-sider til sin død I 1997. 

Gamle kjente
Forlaget Dupuis regner dette nye albumet som det 22. Gaston-albumet i rekken. Norske og nordiske album har hatt sin egen redigering og kronologi, men det er tidligere publisert 18 ordinære Viggo-album samt blant annet et oppsamlingsalbum («Klar, ferdig, gå»), syv julehefter og to bokserier. Dessuten var Viggo en populær og fast gjest i Fantomet-bladet i en årrekke, fra 1982 til 2009.

I «Kaos-kongen er tilbake!» er alle gjengangere på plass, som Plommesen, frøken Janne, Julius, Bartje, i tillegg til at vi presenteres for enkelte nye redaksjonsmedlemmer.  Ikke minst hankes Kvikk inn som vikar for stakkars, utslitte Plommesen, og han og Viggo får et mer eller mindre hjertelig gjensyn for første gang på mange album.  Som bonus opptrer også Sprint, Spiralis og Spip i kameo-roller.

Delaf og Gaston
Kanadiske Marc Delafontaine, «Delaf», ble født i 1973 og leste fra ung alder fransk-belgiske serier som Smurfene, Asterix og Lucky Luke. Men det var Franquins Gaston som skal ha vært den første store tegneserieopplevelsen for 12-årige Marc, som da bestemmer seg for at han vil bli tegneserieskaper. Via skolering og jobb innen animasjon og storyboards nærmet han seg tegneserier og forlaget Dupuis. Serien Les Nombrils, som han har laget sammen med Dubuc og Maryse, kan beskrives som vulgær-humoristisk «chic lit-tegneserie» og ble sendt til og utgitt av Dupuis i foreløpig åtte album i perioden 2006–18. Så går altså en drøm i oppfyllelse for Delaf da han får begynne å jobbe med et nytegnet Gaston Lagaffe-album, noe han går inn for med stort engasjement og ved hjelp av grundig analyse av Franquins univers og stil.