Diplomutstillingen på AHO: Samfunnsendrende arkitektur, landskapsarkitektur og design

Arkitekturstudent Ingeborg Mull har tegnet et forslag til nye nødboliger for kvinner i aktiv rus. Diplomoppgaven Urgent Housing at Torbjørnsbu tar utgangspunkt i et eksisterende boligkompleks i Arendal kommune. Oppgaven studerer midlertidige bosituasjoner og behovene til fokusgruppen. 

– Med prosjektet ønsker jeg å øke bevisstheten rundt temaet, og understreke viktigheten av at arkitekter er med i den politiske debatten og i utviklingen av sosialboliger, sier Mull. 

Hun forklarer at valgene hun har tatt, alt fra organisering av innhold i boligene, materialer og utforming av hagen, skal skape en følelse av et hjem, og ikke en institusjon.

– Prosjektet skal formidle en følelse av trygghet, tillit, respekt og verdighet for beboerne., forklarer studenten. 

Bevar åttitallsarkitekturen også

Anne Westrøms diplomprosjekt «Fa(ca)ding the future» utforsker de 20 000 bygningene i Oslo som er bygget på 1980-tallet. Westrøm har laget en alternativ bevaringsplan for disse husene.  

– Vi vet svært lite om disse bygningene i dag. Det var drivkraften min. Det er et tiår vi ennå ikke har lært å elske, men som vi må diskutere hvordan vi skal bevare, sier diplomstudenten. 

Da Westrøm identifiserte og katalogiserte alle bygninger bygget i Oslo på 80-tallet, fant hun ut at mange karakteristiske fasader fra dette tiåret allerede er gått tapt: 

– Dette fører ikke bare til tap av en del av bygningsarven vår, men også til at flere tonn med velfungerende materialer blir kastet. Jeg har utforsket temaer som vedlikehold, tranformasjon og forventet levetid på materialene, forteller Westrøm. 

Helse før, under og etter fødsel 

Designstudentene Hannah Elisabeth Hove og Kristina Torheim Hanitz ønsket å bidra til å løse de store utfordringene i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge i sin diplomoppgave. 

– Vi vil vise til hvordan digitalisering og ny teknologi kan bidra til å støtte både familier og et presset helsevesen, sier studentene. 

De har utviklet en helhetlig digital plattform som samler viktig informasjon og tjenester for kvinner før, under og etter fødsel. 

– Vi vil demonstrere styrken i et sammenhengende omsorgstilbud. Vi ønsker å stimulere til innovasjon og økt endringsvilje, sier de.

Interaktiv leksehjelp til alle

Simon Archer Dreyers KI-prosjekt «Spør Poppy» foreslår kunstig intelligens som verktøy for å bryte ned barrierene som hindrer mange elever i å oppnå sitt fulle potensiale. 

– Poppy gjør lekser mer individuelt tilpasset, spesielt for barn som ikke har tilstrekkelig støtte hjemmefra, forteller Dreyer.

Poppy er en fargerik, hendig og myk dings som bruker moderne KI-teknologi og stemmebasert interaksjon for å tilby leksestøtte.

–  Det er ingen skjerm på Poppy, og det hjelper elevene til å utvikle forståelse og kommunikasjonsevner på en engasjerende og interaktiv måte, sier Dreyer, som har et samarbeid med forlaget Gyldendal på gang.

Boliger i parkeringshus

Karoline Manviks ombygde parkeringshus er et massivt eksempel på 

ombruk av betongkonstruksjoner. Det er også en oppfordring om å verne bygninger som ikke er gamle nok til å ha historisk verdi.

– Jeg mener vern også bør handle om bærekraft. Det har vært viktig å finne en slags menneskelig skala i denne bygningen som opprinnelig var dimensjonert for biler. På den måten vil jeg vise at denne og liknende bygninger kan leve utover sine opprinnelige formål, sier Manvik.

Bygningen er eid av BaneNor, som skal rive bygningen og bygge en ny forretningsgård på tomta. 

Design som gjør byggebransjen grønnere

Eline Mikhela Olsen Sandnes og Kari Anne Grønbech Olafsdottirs diplomprosjekt «Rom for design» er en omfattende studie av hvordan byggebransjen kan bidra til det grønne skiftet.

Oppgaven foreslår fem designmetodiske løsninger for å få tidligfase i byggeprosjekter mer klimavennlig. Blant forslagene er et nytt kartlag i Kartverkets materiale som ved hjelp av KI måler karbonavtrykket til alternative plasseringer av byggeprosjekter. 

– Vi hadde en oppfattelse av hvor mye potensiale som lå i bransjen med tanke på klima, og ikke minst for mer bruk av design, forteller de to diplomkandidatene.

Studentene mener det er stort potensiale i å utforske hvordan man på tvers av fag kan stå sterkere i møtet med komplekse klimaproblemstillinger i fremtiden.

Klimaødeleggelser som forbrytelser

Christopher Fettke von Koeckritz foreslår med sin diplomoppgave i landskapsarkitektur en metode for å bestemme hvorvidt klima- og naturødeleggelser kan klassifiseres som økosid, eller ecocide på engelsk. Økosid er handlinger som påvirker naturens evne til å opprettholde liv, og kan ende opp som deninternasjonale straffedomstolens femte anerkjente forbrytelse.

– Jeg ønsket å ta opp et kritisk tema relatert til sosial og miljømessig rettferdighet og geopolitikk. Det er for lite oppmerksomhet rundt disse problemene, sier Koeckritz.

Han har designet en metode for å avgjøre om økocid foregår, og har brukt krigen mellom Russland og Ukraina som casestudie. 

– Til tross for noen begrensninger, oppdaget jeg overraskende nok at det faktisk finnes relevante perspektiver som en landskapsarkitekt kan bringe til dette tverrfaglige og kritiske temaet, sier han.

Setter bærekraftpris på mote

Alessandro Vallis diplomprosjekt «The Cost of Democratic Fashion» foreslår et system for systematisk åpenhet om produksjonsforhold- og metoder i klesbransjen. 

Prosjektet viser hvordan man kan sammenligne produkter og merker ut fra noe mer enn selve prislappen. 

– Jeg ønsket å se hvordan man kan legge til rette for samspill mellom regelverk, industri og borgere.

Prosjektet understreker viktigheten av å tilpasse lovgivning til industriell konkurranse og kunders ansvarlige etterspørsel. 

– Regler alene er ikke nok med mindre de oppmuntrer bedrifter til å konkurrere på måter som fremmer bærekraft, mener Valli.