Ny podkast: Ammerevolusjonen – da puppen ble politisk
7.6.2024 10:32:47 CEST | Kilden kjønnsforskning.no | Pressemelding
I 1968 ble puppen politisk. Hvordan ble amming del av en feministisk bevegelse? Det er tema i en ny podkastepisode av Kjønnsavdelingen: Kvinner som forandret Norge.

Skrevet av: Hanne Skogvang Stork/Kilden kjønnsforskning.no
Norge er verdensmestere i amming. Dét er en mye gjentatt påstand om amming i Norge. Og på mange måter var «ammerevolusjonen» en viktig byggestein i den nyfeministiske bevegelsen som oppstod på 1970-tallet.
Gjestene i den nye episoden av podkasten «Kjønnsavdelingen», er Gro Nylander, Birgitta Haga Gripsrud og Kildens «hushistoriker» og fagansvarlig for kvinnehistorie.no, Trine Rogg Korsvik.
– Jeg synes også det er et veldig interessant og morsomt poeng at det å amme offentlig også ble en feministisk opprørshandling, forteller Korsvik.
– Yes, stemmer Gro Nylander i!
Hun var selv med på å etablere Ammehjelpen i 1968 sammen med Elisabet Helsing. I 1970 gikk det mange mener var «startskuddet» på den andre feministiske bølgen, med en kronikk av Gro Nylanders søster Siri Nylander Mæland, i Dagbladet: «Nyfeminister foren dere». En annen nøkkelbegivenhet var at nyfeministen fra USA, Jo Freeman talte på Blinder.
Både Nylander og Helsing var involvert i organiseringen. Og de startet den nyfeministiske gruppa «Blid men beinhard».
Skjema-mating
På slutten av 60-tallet trodde mange, både medisinsk helsepersonell og kvinner selv, at det var nokså uvanlig å kunne fullamme utover tre måneder. De fleste mistet melka.
Det hang sammen med innføringen av morsmelkerstatning, mener Birgitta Haga Gripsrud, professor i humanistisk helseforskning. Fram til da hadde den eneste trygge måten å gi spedbarn mat på uten å amme selv, vært å finne noen andre som kunne gjøre det.
Denne katastrofen skjedde antagelig fordi man hadde klart å fremstille morsmelkerstatning.
Det har også gjort at amming har noen klassemessige slagsider – både historisk og inn i vår tid, forteller Gripsrud. Her lener man seg mest på kunnskap fra Frankrike, mener hun.
– Å sende vekk ungen var nokså normalt innenfor visse samfunnssjikt.
Ulydige kvinner
Resultatet ble at ammingen gikk ned. Helt til noen «ulydige kvinner, som Elisabet Helsing» tok ansvar, forteller Nylander:
– Mens vi andre lå med sammenknepne ben på barselavdeling med steinbryster, og en hylende unge vi ikke fikk lov å se på. Vi fikk ikke gå inn på barnestua, vi kunne ikke si jeg trenger å amme, brystene mine er fulle.
– Dette handler egentlig om kjernen i nyfeminismen, tenker jeg, sier Korsvik:
– At kvinner skal ha frihet, også frihet til å bestemme over sin egen kropp. At det ikke skal komme leger eller autoritetspersoner som forteller dem at de ikke skal få lov å amme ungen. At det er helt basalt å bestemme over sin egen kropp og kjenne på hva som er bra for en selv.
NY EPISODE AV KJØNNSAVDELINGEN - KVINNER SOM FORANDRET NORGE: I episoden hører du Gro Nylander, Trine Rogg Korsvik, Birgitta Haga Gripsrud og Ellen Lerberg. Hør hele episoden der du hører podkast.
Nøkkelord
Følg pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kilden kjønnsforskning.no på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
Forsker skeptisk til bruk av autismediagnose i transdebatten23.6.2026 15:06:53 CEST | Pressemelding
Flere studier tyder på at autisme er mer utbredt blant transpersoner enn i befolkningen ellers. Nå blir diagnosen brukt som et argument for hvorfor noen ikke kan være trans, mener forsker.
– Uten «Det annet kjønn» ville vi ikke hatt mesteparten av moderne feministisk teori og filosofi9.6.2026 14:41:29 CEST | Pressemelding
Den franske filosofen Simon de Beauvoirs verker har fortsatt stor betydning, 40 år etter hennes død. Det kom frem på et seminar om dette verket på Nasjonalbiblioteket, hvor blant annet Toril Moi, Tove Pettersen og Kristin Gjesdal holdt innlegg.
– Den brede enigheten om likestilling utfordres1.6.2026 15:17:20 CEST | Pressemelding
Selv om de fleste kvinner og menn er positive til likestilling, er holdningen kjønnsdelt på noen områder. Det viser en fersk rapport fra Institutt for samfunnsforkning.
Flere unge får stabile karrierer – men én gruppe menn faller stadig mer utenfor18.5.2026 10:23:29 CEST | Pressemelding
Ny forskning viser at flere unge har «perfekte» karriereløp uten hull i CV-en. Samtidig har risikoen for å havne utenfor arbeidsmarkedet økt for noen menn med lav sosial bakgrunn.
Ny forskning viser at gutter er mer positive til karakterkonkurranse30.3.2026 10:26:02 CEST | Pressemelding
Selv om gutter i snitt får lavere karakterer enn jenter, er de mer positive til karakterbasert opptak til videregående skole. – Kjønnsforskjellen overrasket oss, sier forsker.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom