CARE Norge: – Vi undervurderer kvinners betydning i kriserespons

I dag lever 1,2 millioner mennesker mindre enn 50 kilometer fra en konfliktsone. Det er dobbelt så mange som på 1990-tallet.

Om lag halvparten av de som lever i og nær konfliktsoner, er kvinner. Likevel er deres erfaringer lite synlige i den offentlige samtalen om krig og konflikt – til tross for at de spiller viktige roller når krig og kriser rammer.

En ny rapport fra CARE viser at kvinner ofte tar lederroller og deltar aktivt for å støtte og beskytte lokalsamfunn i krig og konflikt. De tilbyr mat og husly til mennesker på flukt, blir hovedforsørger for sin familie, og tilbyr helsehjelp til folk som trenger det. Åtte av ti identifiserer måter å gjøre lokalsamfunn tryggere på. 

– Kvinner er kriseheltene. Likevel blir de grovt oversett når det kommer til dialog og beslutningstaking. I 2018 var det bare én av 18 fredsavtaler som inkluderte signaturer fra en kvinneorganisasjon, sier Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge.

– Dette medfører at utformingen av nødhjelpstiltak kan miste kvinneperspektivet. Og på veien ut av konflikt, favner vi ikke alle. Da blir løsningene mindre robuste enn de kunne ha vært hvis kvinneperspektivet var representert, fortsetter han.

En medieanalyse gjennomført i forbindelse med rapporten viser at kun fem prosent av artiklene om krig og konflikt de siste ti årene fokuserer på kvinners erfaringer.

– I vår egen nasjonalsang synger vi "alt hva fedrene har kjempet; mødrene har grett". I krig og konflikt fremstilles nemlig kvinner ofte som ofre heller enn som ressurser. Det er synd, for det gjør at vi går glipp av viktige perspektiver. Hvis verden fortsetter å se på kvinner kun som ofre i konflikt, går vi glipp av viktige muligheter til å støtte deres lederskap, sier Georgsen.

De siste ti årene har CARE gjennomført kjønnsspesifikke analyser som en del av vårt nødhjelpsarbeid. Slik har vi klart å samle et stort og variert datasett, med perspektiver fra kvinner over hele verden, som viser hvilke behov de har hatt i krisesituasjoner.

«Women in war»-rapporten baserer seg på informasjon fra slike kjønnsspesifikke analyser, hvor CARE har samlet inn erfaringer, historier og behov fra 13,785 kvinner i 15 land. Landene som er inkludert, er Afghanistan, Burundi, Colombia, Etiopia, Mali, Myanmar, Niger, Nigeria, Palestina, Somalia, Sør Sudan, Sudan, Syria, Ukraina og Jemen. Analysene er i hovedsak gjort i perioden 2020 – 2023. I tillegg har rapporten brukt informasjon fra offentlig tilgjengelige datasett.

– Jenter og kvinner er svært sårbare i krig og kriser. Samtidig er de viktige ressurser i kriseresponsen. Det er vesentlig at vi har god kunnskap om deres behov, slik at vi kan nå ut med nødhjelp som nytter til de som trenger det mest. Deres stemme er viktig, og det er avgjørende at vi lytter, sier Georgsen.

Rapportens hovedfunn: 

• 91 prosent av kvinner CARE har snakket med sier at de deltar aktivt i kriserespons i sine lokalsamfunn 
• 79 prosent finner måter å øke sikkerheten i sine lokalsamfunn på 
• 41 prosent oppgir matmangel som en av de mest alvorlige konsekvensene av konflikt 
• Ett av fire barn født i 2022 ble født mindre enn 50 km fra en konfliktsone 
• Annenhver kvinne som dør under graviditet eller i barsel, lever i en konfliktsone 
• Kvinner er underrepresentert i krigsjournalistikken: En medieanalyse viser at bare om lag 5 % av artiklene om konflikt det siste tiåret fokuserte på kvinners opplevelser og erfaringer.