Bidrar flytting til at flere rådyrkalver overlever slåtten?

Høyt gress er i utgangspunktet et ideelt sted for rådyrgeita å skjule den nyfødte kalven for rovdyr. Dessverre tenker ikke den nybakte mora på at gresset skal slås, og i mange tilfeller får det dødelig utfall for kalven.  

Innsatsen for å redde rådyrkalver fra slåmaskiner har økt de siste årene. Folk har sporet opp rådyrkalver ved hjelp av droner, og flyttet kalvene ut av enga før slåtten.

Håper flytting gjør at flere overlever

– Forhåpentligvis bidrar flytting til økt overlevelse hos rådyrkalvene, men i dag fins det lite dokumentasjon på om det faktisk gjør det. Derfor ønsker vi å se nærmere på effekten av å flytte kalvene ved å merke dem med GPS-sendere. Dersom innsatsen med å flytte rådyrkalvene kan spres utover i tid, vil én dronepilot trolig være i stand til å flytte flere kalver, sier forsker Neri Horntvedt Thorsen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Når en rådyrkalv håndteres, vil det alltid være en risiko for at rådyrgeita forlater kalven sin. Det er mulig at denne risikoen er større når rådyrkalvene i tillegg blir flyttet på. I tillegg er det også sannsynlig at faren øker for at kalven blir tatt av rovdyr som rødrev. Vi vet heller ikke om rådyrgeita flytter kalven sin tilbake til enga igjen.

Pilot for større studie

Hensikten med dette pilotprosjektet er å designe en modell for en større studie. De siste årene er GPS-enhetene blitt så små og lette at de nå også kan brukes på rådyrkalver. Forskerne vil derfor teste ut flere forskjellige GPS-enheter for å se hvilke som fungerer best. I første omgang starter de med å samle inn data som over tid kan svare på om flyttingen

• gir rådyrkalven høyere overlevelse enn om den blir liggende i enga
• påvirker sannsynligheten for at geita forlater kalven
• påvirker sannsynligheten for at rådyrkalven blir drept av rovdyr
• har effekt om den skjer flere dager før slåtten

Hva skjer rett etter flyttingen?

Forskerne skal se nærmere på hva som skjer med rådyrkalvene rett etter flyttingen. I tillegg skal de samle dokumentasjon på kalvenes bevegelser og overlevelse opp til ca. seks-sju måneders alder.

Pilotprosjektet gjennomføres i Vestfold. Kalvene som inkluderes vil bli lokalisert i enga ved hjelp av drone, så blir de flyttet ut av enga.

– Med dette oppsettet kan vi si noe om selve flyttingen har effekt på rådyrkalvenes overlevelse. Vi vil flytte kalver ut av enga fra tre-fire dager før den slås til samme dag som enga slås. Det gjør vi for å se om geita legger kalvene tilbake eller ikke, forklarer Horntvedt Thorsen.

Resultatene fra prosjektet skal rapporteres på slutten av året.