Hjelpearbeider i Gaza: – Våre hender er bundet

De siste ukene har sivile i Gaza igjen måtte legge på flukt. Mange har allerede flyktet flere ganger, og de siste månedene søkt tilflukt i Rafah, som nå er under harde angrep. Også nord i Gaza er mange tvunget til å flykte på ny, for også der fortsetter angepene.

Nå øker bekymringene for folks mulighet til overlevelse. Stedene folk nå flykter til mangler det helt grunnleggende – som vann, toaletter og mat.

– Det kjennes som vi alt er døde, at vi bare venter på å få forlate denne urettferdige verden, sier Farah*, som har måttet flykte fra Rafah med sine små barn, til et annet område sør på Gazastripen som hun beskriver som en ørken.

Kritisk mat-mangel

Grensene til sør-Gaza har vært stengt i flere uker nå. Samtidig har nødhjelp begynt å komme inn via en nyetablert, provisorisk havn.  

– Folk trenger alt. De trenger mat, og det er en kritisk mangel på helt grunnleggende ting som brød og ris. Noe er tilgjengelig på markedene, men prisene er så høye at folk flest ikke har mulighet til å kjøpe noe. Medisiner og medisinsk utstyr er også mangelvare, sier Saaed Madhoun, som koordinerer CAREs hjelperespons i Gaza og selv befinner seg sør i Gaza.

At de første forsendelsen av nødhjelp nå har kommet frem til Gaza via den nyetablerte havnen og maritim korridor fra Kypros, gir håp. Samtidig er det langt unna å gi en tilstrekkelig respons.

– I beste fall vil om lag en femtedel av behovet kunne dekkes via denne havnen. Vi vet at flere hundre lastebiler er klare til å frakte mer hjelp inn om Israel åpner grensene landeveien. Det er den mest effektive måten å få hjelp inn til Gaza på, og det haster. Vi har allerede i flere uker nå sett folk dø av underernæring og sykdommer som lett kunne vært kurert, sier Gudrun Bertinussen, utenlandssjef i CARE Norge.

– Med grensene stengt er våre hender bundet

Også CAREs egne ansatte er blant de mange som nå er på flukt internt på Gazastripen. Likevel fortsetter de å gjøre alt de kan for å hjelpe.

– Som hjelpearbeider er følelsen av hjelpeløshet og frustrasjon overveldende. Vårt hovedfokus er å hjelpe folk, men med grensene stengt er våre hender bundet. Vi får mange henvendelser fra folk som trenger hjelp, sier Madhoun.

CARE har vært til stede i Gaza gjennom flere tiår, og jobber i tett samarbeid med lokale organisasjoner. To av disse, PMRS og PRCS, har fortsatt operasjonelle helseklinikker nord på Gazastripen, som CARE støtter.

– Det er helt avgjørende at grensene åpnes opp igjen slik at hjelp kan komme inn landeveien og nå frem over hele Gazastripen, ikke minst til de mest sårbare, som barn, gravide og ammende kvinner og eldre. Vi står klare til å skalere opp hjelpeinnsatsen vår så snart det blir mulig å frakte mer hjelp inn, sier Bertinussen.

*Farah fødte sitt andre barn redd før krigen startet. Mannen hennes er tannlege og ble skadet av en missil. Hun er etter eget ønske anonymisert i denne teksten, og en av mange sivile som CARE har jevnlig kontakt med grunnet sitt hjelpearbeid.