Positiv satsing på sykehus og beredskap

Tyngdekraften i politikken trekker nå de store summene i retning av sykehus, sikkerhet og beredskap. Det var tydelig da regjeringen la frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Spekter organiserer sentrale aktører innen blant annet helse, samferdsel, kultur og det offentlige virkemiddelapparatet.

– Det er positivt at regjeringen legger opp til en styrking av sykehusøkonomien. Samtidig er jeg bekymret for den økonomiske situasjonen i kultursektoren, der vi nå risikerer å stå overfor en kompetanseflukt, sier Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten.

Mer styringsrett til sykehuslederne

Regjeringen foreslår to milliarder kroner til styrking av sykehusøkonomien, hvorav 400 millioner er øremerket tiltak for å varig redusere ventetiden ved sykehusene. Arbeidet som skal gjøres i samarbeid med partene i helsesektoren.

Etter opprettelsen av helseforetaksmodellen i 2002 ble ventetiden redusert med en tredjedel frem til 2019. Koronapandemien har imidlertid ført til at ventetiden igjen har begynt å øke. Helsetjenestene nyter likevel høy tillit i Norge, og på en undersøkelse Spekter gjennomført tidligere i år svarte to tredjedeler av befolkningen at de mener kvaliteten på sykehusene er ganske god eller svært god.

– Denne tilliten kan vi ikke ta for gitt. Samtidig vet vi at trengs mer enn bare friske midler for å løse utfordringene i helsesektoren. Regjeringen legger opp til at de regionale helseforetakene skal få et oppdatert oppdrag om å redusere ventetidene senere i vår. I dette oppdaterte oppdraget må sykehuslederne få et sterkere mandat til å styre arbeidsplanene i sine egne virksomheter, sier Bratten.

Helseledere må forholde seg til en hverdag der tillitsvalgte har vetorett på lederens beslutninger når arbeidsplanene skal settes opp. Dette gjør at det årlig er over 20 000 forhandlingsarenaer bare ved sykehusene. Lederen har ikke myndighet til å ivareta sitt lovpålagte ansvar for forsvarlig drift og arbeidsmiljø.

– Det må være arbeidsgiver som bestemmer hvordan arbeidsplanen skal se ut, innenfor arbeidsmiljølovens grenser. Slik er det ikke i dag, sier Bratten.

Vi må prioritere

Mangel på arbeidskraft er en av de største utfordringene det norske samfunnet står overfor, og vil gjøre seg gjeldende i alle sektorer fremover. Derfor er Bratten skuffet over at regjeringen går imot faglige råd og deler opp flere domstoler i Norge. Domstolsadministrasjonen har anslått at en reversering av hele domstolsreformen ville kostet Norge minst 75 millioner kroner.

– Dette er små beløp i den store sammenhengen, men det viser en regjering som ikke fullt ut har tatt inn over seg at Norge nå må begynne å prioritere. I en topplederundersøkelse høsten 2023 svarte to av tre av Spekters medlemsvirksomheter at mangel på kompetanse er et betydelig problem for virksomheten. Da kan vi ikke la ideologiske kjepphester trekke økonomiske og menneskelige ressurser vekk fra de viktigste samfunnsoppgavene, sier Bratten.

Vedlikehold foran nyinvesteringer i samferdselssektoren

Bratten er glad for at regjeringen følger opp signalene fra Nasjonal transportplan og prioriterer drift og vedlikehold foran nyinvesteringer i samferdselssektoren. Å ruste opp infrastrukturen er helt avgjørende for den norske beredskapen, mener hun.

– Vi trenger mer realisme i samferdselspolitikken. Vedlikehold og oppgraderinger er det viktigste for trafikanter i deres hverdag. Dyre nyinvesteringer har ofte gått ut over vedlikeholdsbudsjettet, noe som har gitt et betydelig etterslep på vedlikehold i samferdselssektoren. Derfor har Spekter foreslått en vedlikeholdsnøkkel som sier at for hver krone som brukes på nyinvesteringer, må det også brukes én krone på vedlikehold, sier Bratten.

Bekymret for kultursektoren

Bratten frykter at kultursektoren kan bli nedprioritert når fokuset ligger på helse og forsvar, og minner om at kultursektoren med sine sentrale kulturinstitusjoner, som blant annet NRK, har en viktig rolle i å spille i den norske totalberedskapen.

Kulturinstitusjonene er i en svært krevende situasjon etter flere år med kutt. I en medlemsundersøkelse fra februar i år sier mange av Spekters kulturmedlemmer at de kan bli nødt til å nedbemanne, holde stillinger ubesatt eller redusere bruken av frilansere i 2024.

– Når kulturinstitusjonene både reduserer antall ansatte og gir færre oppdrag til frilansere, får vi en dobbel nedbemanning i kultursektoren. Det vil gå ut over talentutviklingen og publikumstilbudet. Vi risikerer en kompetanseflukt som kan få langvarige konsekvenser, sier Bratten.

Hun ser det som positivt at regjeringen styrker Det Norske Teatret med sårt tiltrengte midler, men etterlyser en samlet og langsiktig satsing på kultursektoren.

– Det er nå helt avgjørende å sørge for et samfunn der demokratiet og ytringsfriheten står sterkt. Vi må mobilisere til deltakelse, samling og fellesskap. Og i dette bildet står den frie kunsten, de frie institusjonene, og de frie, redaktørstyrte mediene helt sentralt, sier Bratten.

Positivt at kompetanseskatten avvikles

Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med ekstra arbeidsgiveravgift på inntekter på over 850 000 kroner skal avvikles fra årsskiftet 2025.

– Denne kompetanseskatten skulle aldri vært innført. Den rammer først og fremst bedrifter med den mest høykompetente arbeidskraften, bedrifter som er i spissen for omstilling og utvikling av norsk arbeidsliv. Derfor er vi glad for at regjeringen nå varsler at den skal avvikles, sier Bratten.