Miljødirektoratet

Ny rapport: Mindre sur nedbør

Del

Effektene av sur nedbør fortsetter å avta, men enkelte områder i Norge mottar fortsatt mer svovel og nitrogen enn naturen tåler.

Helikopter slipper kalk over en innsjø, for å motvirke forsuring som kommer av sur nedbør.
Selv om effektene av sur nedbør synker, er det fortsatt nødvendig å kalke norske vassdrag og innsjøer for å bøte på skadene av langtransportert luftforurensning. Foto: Helge B. Pedersen.

Sur nedbør består av svovel og nitrogen som gjør ferskvann surere, og kan gi skader på fisk og andre dyr som lever i vann. I tillegg kan nitrogenet føre til overgjødsling, både på land og i vann. 

– Utslippene av svovel- og nitrogenforbindelser til luft i Europa er kraftig redusert. Særlig er utslippene av svovel kuttet mye, her er reduksjonen på over 90 prosent siden 1990. Det er gledelig å se at internasjonale miljøavtaler gir kontrete resultater i form av redusert skade på norsk natur, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet. 

Ny rapport viser at overgjødsling er mest utbredt  

Den nye rapporten viser at situasjonen i perioden 2017-2021 er litt bedre enn i forrige fem-årsperiode (2012-2016), både når det gjelder forsuring og overgjødsling.   

Seks prosent av Norges landområder mottar mer svovel- og nitrogenforbindelser enn naturen tåler, og effekten dette gir er forsuring i ferskvann. Til sammenligning var dette tallet i 1990 på 26 prosent. Områdene der tålegrensen er overskredet ligger hovedsakelig på Sørvest-landet.

Se figur om forsuring.

Femten prosent av Norges landområder mottar mer nitrogenforbindelser enn naturen tåler, og effekten er overgjødsling av vegetasjon. Reduksjonen siden 1990 har vært mye mindre enn for forsuring.  Dette gjør at overgjødsling i dag den mest utbredte effekten av langtransportert luftforurensning. Vi finner denne effekten i et bredt belte langs kysten fra svenskegrensen til Stadt.

Se figur om overgjødsling.

Miljødirektoratet har i over 40 år overvåket langtransportert luftforurensing i hele landet for å følge med på hvor naturen tar skade. En stor del av svovel- og nitrogenforbindelser som havner i norsk natur blir fraktet fra andre land som luftforurensning, selv om norske utslipp også bidrar. 

Rapporten er utarbeidet av Norsk institutt for vannforskning, Norsk institutt for luftforskning og Meteorologisk institutt, på oppdrag fra Miljødirektoratet. 

Nøkkelord

Kontakter

PressevaktPressevakta svarer på førespurnader frå pressa mandag til fredag

Bemanna mellom klokka 8 og 15.45 frå 15. september til 14. mai, mellom klokka 8 og 15 frå 15. mai til 14. september.

Tel:40 10 38 00presse@miljodir.no

Bilder

Helikopter slipper kalk over en innsjø, for å motvirke forsuring som kommer av sur nedbør.
Selv om effektene av sur nedbør synker, er det fortsatt nødvendig å kalke norske vassdrag og innsjøer for å bøte på skadene av langtransportert luftforurensning.
Last ned bilde
Deler av Norges landområder mottar mer svovel- og nitrogenforbindelser enn naturen tåler, og effekten dette gir er forsuring i ferskvann.
Årlig overskridelse av tålegrenser for forsuring av overflatevann for perioden 2017-2021.
Last ned bilde
Deler av Norges landområder mottar mer nitrogenforbindelser enn naturen tåler, og effekten er overgjødsling av vegetasjon.
Årlig overskridelse av tålegrenser for overgjødsling av vegetasjon og overflatevann for perioden 2017-2021.
Last ned bilde

Lenker

Om oss

Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø
Våre hovedoppgaver er å redusere utslipp av klimagasser, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi har i underkant av 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine lokalkontor.

HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye