Hvordan skal vi stå robust i et stadig tøffere vær?

"I hardt vær" - Den nasjonale konferansen for klimatilpasning er Norges største møteplass for klimatilpasning og skadeforebygging.

– Å møtes er alfa og omega. Klimatilpasning er komplekst og krever at ulike samfunnsaktører setter seg sammen og jobber på tvers, sier Erlend Moster Knudsen, avdelingsleder for klimatilpasning og hydrodynamikk ved NGI - Norges Geotekniske Institutt.

Han forteller at kommuner som opplevd hendelser forårsaket av klimaendringer, som "Hans", også gjør mer klimatilpasningstiltak.

– Vi har ikke råd til at alle kommuner skal oppleve en "Hans" før vi får løftet standarden. Derfor må vi ha økt fokus på klimatilpasning, bedre informasjonsflyt og høyere krav og forventninger. I tillegg må regelverk og lover, som Plan- og bygningsloven, Forurensningsloven og Samfunnssikkerhetsloven, ta hensyn til at klimaet er i endring.  Og ikke minst: Midlene til beredskap, vedlikehold og sikring må øke. Vi vet at det er mye mer lønnsomt å forebygge enn å reparere i etterkant, sier Knudsen.

Svært kostbart ikke å klimatilpasse

På oppdrag fra Finans Norge og Fremtind har Menon Economics og NGI - Norges Geotekniske Institutt nylig utredet at kostnadene ved vær- og naturrelaterte hendelser allerede nå ligger på 5,5 milliarder hvert år. Uten ytterligere tiltak vil dette beløpet øke til 19 milliarder kroner årlig i 2100. Det betyr en samlet kostnad på svimlende 265 milliarder fram til århundreskiftet. Menon Economics og NGI anbefaler at den statlige rammen for forebyggende tiltak økes fra 0,5 til 3-6 milliarder kroner per år.

– Jeg er skuffet over at vi som samfunn ikke evner å ta et større økonomisk ansvar for det vi må gjøre på forebyggingssiden. Vi har kunnskap slik at vi kan starte med og investere i de prosjektene som har størst lønnsomhet. Som samfunn har vi ansvar for å investere i sikringstiltak og skape trygghet for folk som bor i utsatte områder. Samtidig må vi tørre å si nei til områder hvor vi mener at det ikke er forsvarlig å bygge på grunn av ras, skred eller flom, sier Geir Holmgren, konserndirektør i Gjensidige.

Bygge kunnskap og prioritere riktig

Norge har stort landareal, en utfordrende geografi og et utfordrende vær. Vi har derfor alltid hatt flom, skred og overvann i Norge.

– De forebyggende virkemidlene er egentlig ganske like slik vi har jobbet i mange år, nemlig kartlegge hvor det kan bli oversvømmelser eller skred. Men vi må også ta med oss effekten av klimaendringene inn i kartleggingen slik at vi ikke bygger oss inn i nye problemer. Arealplanlegging er derfor et utrolig viktig virkemiddel i det forebyggende arbeidet, sier Hege Hisdal, direktør for hydrologisk avdeling ved NVE.

NVE har sammen med NGI og PwC anslått at det å sikre eksisterende bebyggelse (ikke medregnet fritidsbebyggelse) mot flom og skred alene vil koste 85 milliarder kroner fra mot år 2100.

– Behovet er stort, derfor er det viktig å gjøre gode kost-nytteanalyser slik at vi får mest mulig tilpasning for midlene og bruker dem der behovet er størst. Dessuten trenger vi flere hoder og hender som kan gjøre jobben, for eksempel hvordan man skal lage et godt flomsikringsanlegg eller et grønne tak som fungerer godt. Å bygge kunnskap og å prioritere riktig er derfor utrolig viktig, sier Hisdal.

Hele samtalen klimatilpasning finner du i NGIs podcast “Med blikket mot bakken” og episoden “Hvordan kan vi tilpasse oss konsekvensene av klimaendringene?”