Frykter at usann informasjon påvirker tilliten i samfunnet

Den teknologiske utviklingen har gjort det enklere å produsere og spre falsk informasjon, og sju av ti oppgir at de i løpet av de siste seks månedene har kommet over nyhetssaker de mistenker at har vært usanne. De aller fleste har sett disse sakene i sosiale medier. 

– Tallene viser at vi har våkne mediebrukere i Norge, som er bevisst at ikke alt som formidles på nettet er pålitelig informasjon, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet. 

Få synes det er lett å vurdere om informasjon er sann

Selv om mange er bevisst på at nyhetssaker de eksponeres for kan være falske, er det få som synes det er enkelt å ta stilling til om informasjon på nettet er sann eller usann. Bare 13 prosent synes dette er lett å vurdere, ifølge Medietilsynets nye undersøkelse om den kritiske medieforståelsen i befolkningen. En test der respondentene skulle vurdere om konkrete bilder var laget ved hjelp av kunstig intelligens, viste at mange ikke klarte å identifisere KI-genererte bilder. 

– Teknologien gjør at det stadig blir vanskeligere å avdekke hva som er pålitelig og troverdig informasjon, og undersøkelsen bekrefter at mange synes dette er vanskelig i praksis, sier Velsand. 

Unge menn er mest trygge på egen kompetanse, ifølge undersøkelsen. 35 prosent av menn i aldersgruppen 16-24 år synes det er lett eller veldig lett å avdekke om informasjon på nett er sann eller usann, mot 13 prosent i befolkningen generelt. 

– Høy tiltro til egen kompetanse kan gjøre denne gruppen særlig sårbar for feilinformasjon og påvirkningsforsøk, sier Velsand. 

Redaktørstyrte medier mer troverdige enn sosiale medier

Mens fire av fem oppgir å ha kommet over nyhetssaker de mistenkte var usanne i sosiale medier, er tilsvarende tall for redaktørstyrte medier betydelig lavere. Én av fem har sett slike saker i riksmedier, og sju prosent i lokale eller regionale medier. Også andre spørsmål i undersøkelsen bekrefter at mange vurderer redaktørstyrte medier som mer troverdige enn sosiale medier. For eksempel svarte vel halvparten at redaktørstyrte medier er troverdige og pålitelige informasjonskilder, mens åtte prosent sa det samme om sosiale medier. Redaktørstyrte medier scoret også høyere på spørsmål om å gi nyttig innsikt for å holde seg oppdatert og om å gi tilgang til nødvendig informasjon for å delta i samfunnsdebatten. 

– Det er positivt at så mange ser verdien av redaktørstyrte medier og den rollen disse mediene spiller som troverdige nyhetsleverandører, sier Velsand. 

Stor bekymring for tilliten i samfunnet

Hele 80 prosent av de spurte i undersøkelsen uttrykker bekymring for at spredning av usann informasjon kan påvirke tilliten til myndigheter og medier. Det er også stor bekymring for tilliten til politikere og hverandre. 

– Resultatene i undersøkelsen underbygger behovet for økt innsats for å bekjempe desinformasjon og styrke den digitale motstandskraften i samfunnet, sier Velsand.  

Hun trekker fram at kultur- og likestillingsministeren har igangsatt et arbeid for å utvikle en strategi mot desinformasjon, og mulighetene som ligger i den nye EU-forordningen Digital Services Act (DSA), som skal gjennomføres også i Norge.  

– I tillegg må vi fortsette med opplærings- og informasjonstiltak som kan bidra til å styrke den kritiske medieforståelsen, særlig i sårbare grupper. Rammevilkår som sikrer et fortsatt mangfold av redaktørstyrte medier er også en svært viktig del av forsvarsverket mot desinformasjon, sier Velsand.