Enighet i KS: – Et resultat som skal sikre reallønnsvekst
1.5.2024 07:34:28 CEST | Unio | Pressemelding
– Det har vært krevende forhandlinger, men dette er et resultat som skal gi reallønnsvekst for Unios medlemmer, sier forhandlingsleder Geir Røsvoll.
– Vi fikk innfridd vårt krav om en klar reallønnsvekst, og vi fikk også til en prioritering i favør de med lengst utdanning og lang ansiennitet. Vi mener derfor dette er et akseptabelt resultat for våre medlemmer i Unio kommune, sier Røsvoll.

– Det har vært krevende forhandlinger, men dette er et resultat som skal gi reallønnsvekst for Unios medlemmer, sier forhandlingsleder Geir Røsvoll.
– Vi fikk innfridd vårt krav om en klar reallønnsvekst, og vi fikk også til en prioritering i favør de med lengst utdanning og lang ansiennitet. Vi mener derfor dette er et akseptabelt resultat for våre medlemmer i Unio kommune, sier Røsvoll.
Det er avtalt en ramme for årslønnsveksten på 5,2 prosent, det samme som ble avtalt i frontfaget. Beregnet prisvekst i 2024 er på 4,1 prosent.
Det var på forhånd knyttet spenning til om det kunne bli enighet uten mekling i år. Etter forhandlinger mange timer på overtid, ble det imidlertid enighet onsdag morgen.
– Det har vært krevende forhandlinger, men sammen har partene klart å finne fram til konstruktive løsninger som gjorde at vi unngikk mekling. Det er vi fornøyde med, sier Geir Røsvoll, som har forhandlet for over 140.000 ansatte med høyere utdanning i kommunene.
Sentrale tillegg og lokal pott
Unio kommune valgte på bakgrunn av dette å anbefale årets hovedoppgjør i KS. Det samme har LO kommune og YS kommune gjort, og dermed kunne man skrive under en ny hovedtariffavtale som skal gjelde de to neste årene.
For Unios grupper er det avtalt sentrale tillegg på mellom 22.000 og 37.000 kroner med virkning fra 1. mai. Ny garantilønn justeres tilsvarende.
(Lenke lønnstabell)
I tillegg til de sentrale tilleggene er det avtalt en lokal pott fra 1. oktober 2024 som utgjør 1,1 prosent av ramma.
Partene er også enige om en såkalt «reforhandlingsklausul».
– Det betyr at dersom andre organisasjoner i forhandlinger, mekling eller nemndsbehandling oppnår bedre resultat enn vi har fått i disse forhandlingene, så forbeholdes retten til å kreve nye forhandlinger. Dette er vi meget fornøyde med å ha fått inn, sier Røsvoll.
Løser ikke utfordringene i kommunene
Likevel minner Unio kommunes forhandlingsleder om at dette forhandlingsresultatet ikke løser kommunenes betydelige utfordringer
– Det er bra at vi ser ut til å sikre reallønnsvekst i dette oppgjøret, men det løser ikke kommunenes alvorlige rekrutteringsproblemer i utdannings- og helsesektoren. Kommunene må sikres økonomiske muskler for å gjøre arbeidsplassene attraktive og rekrutterende over tid.
– Vi mener fortsatt at lønnsnivåene til flere av våre medlemsgrupper, for eksempel sykepleiere og barnehagelærere er for lavt, og at lønnsutviklingen til lærerne i skolen må bli bedre, sier Røsvoll.
Utvalg skal vurdere nye lønnsmodeller
Lærerne i skoleverket har over tid hatt en dårligere lønnsvekst enn andre grupper i kommunesektoren.
Derfor krevde Unio også en utredning av et eget kapittel eller hovedtariffavtale for lærerne i skoleverket. For å møte dette kravet ble det avtalt å videreføre partssammensatt utvalg for sentrale lønns- og stillingsbestemmelser.
Dette utvalget skal «vurdere nye lønnsmodeller for stillingsgrupper i kap. 4, herunder undervisningspersonalet». Utvalget skal også «belyse betydningen lønnsmodellene kan få for de ulike stillingsgruppene, og eventuelle behov for endringer i tilhørende vedlegg».
– Dette kan forandre lønnssystemet i fremtiden, og kan få stor betydning for oss. Vi må nå jobbe godt med dette fram mot neste hovedtariffoppgjør, understreker Røsvoll.
Heltidskultur i partsutvalg
Et partssammensatt utvalg skal se på tiltak for å øke andelen heltid. Vi er enige med arbeidsgiver om at vi må fortsette arbeidet for en heltidskultur, slik at behovet for merarbeid, midlertidig ansettelse og innleie reduseres.
– For en samlet arbeidstakerside har det vært viktig at de ansatte fortsatt skal ha påvirkning på egen arbeidstid. Arbeidstidsordninger med mer ubekvem arbeidstid som pålegges ansatte, vil kunne føre til at det blir vanskeligere å beholde og rekruttere ansatte, understreker forhandlingslederen.
Fakta om Unio kommune
Unio er Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning, og har om lag 400.000 medlemmer fordelt på 14 medlemsforbund.
Unio kommune har 141.053 medlemmer i KS-området per 1. januar 2024. De største forbundene er Utdanningsforbundet med 96.802 medlemmer og Norsk Sykepleierforbund med 36.029 medlemmer.
De andre forbundene er Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund, Akademikerforbundet, Bibliotekarforbundet, Norsk Tannpleierforening, Forskerforbundet, Det norske maskinistforbund, Norsk Radiografforbund, Det Norske Diakonforbund og Presteforeningen.
Geir Røsvoll (Utdanningsforbundet) er forhandlingsleder i Unio kommune.
Kontakter
Eli Kristine KorsmoUtdanningsforbundet
Tel:971 47 344elikor@udf.noMarius Granaas VikSenior kommunikasjonsrådgiver Utdanningsforbundet
Tel:41611440marius.vik@udf.noTore BollingmoKommunikasjonssjefNorsk Sykepleierforbund
Tel:92840177tore.bollingmo@nsf.noBilder



Lenker
Om oss
Unio er med omlag 400.000 medlemmer i 14 forbund Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning.
Vi er partipolitisk uavhengig. Unio vil være hovedorganisasjonen som best ivaretar universitets- og høgskoleutdannedes interesser.
Vi arbeider for høyere verdsetting og anerkjennelse av kunnskap, forskning, kompetanse og ansvar.
En del av økningen i antall medlemmer kan være et resultat av at arbeidslivet, og særlig offentlig sektor, har hatt et økende behov for ansatte med høyere utdanning, og at organisasjonsgraden i offentlig sektor er høy.
Samtidig kan medlemsøkningen tyde på at flere ser verdien av en hovedorganisasjon som kjemper for høyere anerkjennelse og større verdsetting av høyere utdanning.
Behovet for ansatte med høyere utdanning er stort. De bidrar til å sikre kvalitet i offentlige tjenester, forskning i verdensklasse og trygghet og tillit i samfunnet.
Ragnhild Lied er Unios leder.
Vi har 14 forbund med medlemmer som er på jobb for Norge hver dag.
Følg pressemeldinger fra Unio
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Unio på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Unio
Regjeringen må betale regningen for økt prisvekst13.3.2026 15:23:11 CET | Pressemelding
Med økt prisvekst vokser regningen for det vedtatte statsbudsjettet. – Før lønnsoppgjøret må finansminister Jens Stoltenberg signalisere at regjeringen kompenserer offentlig sektor for milliarder i merutgifter, så innbyggerne får gode velferdstjenester og de som jobber i tjenestene får bedre råd, sier Unio-leder Steffen Handal.
Krever at Regjeringen må kompensere for prisveksten13.2.2026 10:01:12 CET | Pressemelding
Den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) viser at årslønnsveksten for industrien samlet var 5.1prosent, hele 0,7% prosentpoeng høyere enn frontfragsrammen. Tallene viser samtidig at lønnsveksten i hele offentlig sektor var lavere enn i industrien.
Eierne tar en større del av verdiskapningen i industrien10.2.2026 12:23:59 CET | Pressemelding
- Situasjonen i norsk næringsliv er god. Men norske industriarbeidere har ikke hentet ut den lønnsveksten de burde. Ansattes andel av verdiskapingen har de siste fem årene vært betydelig lavere enn tidligere. Den var i gjennomsnitt 75 prosent de siste fem årene. Arbeidstakernes andel av verdiskapingen bør opp mot 80 prosent igjen, sier Unio-leder Steffen Handal. Hvis ansatte i industrien hadde fått 80 prosent av verdiskapingen ifjor, ville de fått 15 milliarder kroner mer i lønn.
Lønnsvekst godt over frontfagsramma i fjor5.2.2026 10:00:04 CET | Pressemelding
- Dagens SSB-tall for fjorårets lønnsvekst viser at en ikke kan vedta hva lønnsveksten blir i samfunnet, sier Unio-leder Steffen Handal. Statistisk sentralbyrå la fram foreløpige tall for fjorårets lønnsvekst i Norge i morges. De viser at lønnsveksten ble 5,0 prosent i fjor, og høyere enn ramma for frontfaget.
– Kommunekommisjonens kutt setter velferden og de svakeste i fare9.1.2026 09:40:20 CET | Pressemelding
Unio reagerer kraftig på forslagene fra flertallet i Kommunekommisjonen om å fjerne kompetansekrav i helse- og omsorgstjenestene, fjerne lærertetthetsnormen, og å innlemme øremerkede tilskudd i rammetilskuddet. Dersom disse anbefalingene gjennomføres, vil det føre til økte forskjeller, dårligere tjenester, økt privatisering med et todelt helsevesen og svekket trygghet for innbyggerne. Fremfor å svekke kompetansekravene bør man heller se på om dagens kommunestruktur er bærekraftig og finne løsninger på de grunnleggende problemene til kommunene, nemlig svak kommuneøkonomi og mangel på kompetanse og arbeidskraft, mener Unio.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom