Inngrepsfri natur krympet med 116 500 fotballbaner

Inngrepsfri natur er områder som ligger én kilometer eller mer unna større naturinngrep som for eksempel veier, jernbane, steinbrudd og energiutbygginger. Hvert femte år kartlegger Miljødirektoratet utviklingen i omfang av inngrepsfri natur i Norge. I femårsperioden 2018-2022 ble inngrepsfri natur redusert med omtrent 830 kvadratkilometer, viser en ny analyse Norkart AS har gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet. Dette tilsvarer omtrent 116 500 fotballbaner.

28 ganger Mjøsas størrelse tapt på 35 år

På de 35 årene Miljødirektoratet har overvåket utviklingen, har utbygging av ulike typer redusert inngrepsfri natur med 10 240 kvadratkilometer eller nærmere sju prosent. Det tilsvarer drøyt 1,4 millioner fotballbaner, eller 28 ganger Mjøsas størrelse.

– Vi har forsynt oss bit for bit av inngrepsfri natur. Over tid ser vi at dette utgjør store områder, og når inngrepsfri natur først blir borte er det vanligvis for godt. Når urørt natur bygges ned og fragmenteres forringes livsvilkårene for arter som er avhengige av store, sammenhengende urørte områder. Samtidig svekkes folks mulighet til gode naturopplevelser, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

• Les mer om de nye tallene for inngrepsfri natur. 
• Se arealendringene i den enkelte kommune (excel-fil, der tall med minus foran viser reduksjon. Last ned fila og aktiver redigering for å få ekstra informasjon om arealendringene)
  
  

Energiutbygging viktigste årsak

Tidligere var det veibygging i skogbruket som gikk mest på bekostning av inngrepsfri natur. De siste 10-15 årene er det utbygging av vind- og vannkraft samt kraftledninger som har vært viktigste årsak. Mellom 55 og 60 prosent av reduksjonen i inngrepsfri natur de siste fem årene skyldes energiutbygging. Resten skyldes i hovedsak bygging av veier til andre formål enn energi. 

– At energiutbygging er hovedårsaken til tap av inngrepsfri natur er ikke overraskende, og illustrerer et viktig dilemma i klima- og naturpolitikken. Hvis Norge skal lykkes med å kutte klimagassutslippene, er nok fornybar kraft helt essensielt. Våre analyser viser at vi trenger opp mot 40 terrawattimer mer fornybar kraft dersom vi skal nå målet om å kutte utslippene med 60 prosent innen 2035. Mest mulig kraft og nett bør bygges på, eller i nærheten av, områder som allerede er utbygget. Det er likevel grunn til å regne med at inngrepsfri natur fortsatt vil kunne krympe på grunn av ny energiproduksjon og distribusjon som er nødvendig for å få kuttet klimagassutslippene, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Det er Vestland, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark som har opplevd de største reduksjonene av inngrepsfri natur de siste fem årene. I flere av disse fylkene har det vært store energiutbygginger. Minst reduksjon av inngrepsfri natur var det i Østfold og Vestfold, noe som henger sammen med at dette er små fylker som fra før er mye utbygd.

Doblet tap av villmarkspreget natur 

Den mest inngrepsfrie naturen vi har er den villmarkspregede naturen, som ligger fem kilometer eller mer fra større naturinngrep. Tap av villmarkspreget natur har mer enn doblet seg, fra 117 kvadratkilometer i perioden 2013-2017 til 241 kvadratkilometer i 2018-2022. Den største reduksjonen skjedde i Nordland, Troms og Finnmark.

Tok naturen tilbake på Dovrefjell

Store deler av det tidligere militære skytefeltet ved Hjerkinn på Dovrefjell er i de siste fem årene tilbakeført til tilnærmet opprinnelig naturtilstand. Veier, fyllinger og andre inngrep er blitt fjernet og tilplantet.

– Restaureringen av det tidligere skytefeltet på Dovrefjell har resultert i at vi har fått tilbakeført nærmere 50 kvadratkilometer inngrepsfri natur. Dette viser at man kan lykkes med å reparere natur over store områder når man legger ned den nødvendige innsatsen, sier Hambro.