Slik kan klimaendringene påvirke arbeidslivet

28. april er verdens arbeidsmiljødag og markeres hvert år for å fremme hvor viktig det er å ivareta sikkerheten og helsa til ansatte på arbeidsplassen. Årets tema er virkningene av klimaendringer på sikkerhet og helse på jobben.

– Det er viktig at virksomheter, partene i arbeidslivet og fagmiljøer har kjennskap til hvordan klimaendringer vil kunne påvirke arbeidet og arbeidsmiljøet. Det å være i forkant gjør oss bedre rustet til å håndtere nye eller endrede farer. Det gjør oss i stand til å ta i bruk nye metoder og teknologi som er tilpasset endrede rammebetingelser som følge av klimaendringene, sier Monica Seem, avdelingsdirektør i Arbeidstilsynet.

Klimaendringene kan ha langsiktige konsekvenser for arbeidsmiljø, helse og sikkerhet. På verdensbasis kan klimaendringene føre til hyppigere hetebølger, økt UV-stråling, mer luftforurensning, flere ekstreme værhendelser, en økning i smittesykdommer fra insekter, og økt eksponering for kjemikalier, også i arbeidslivet. Det viser en rapport fra ILO.

Norge er et av de minst sårbare og mest tilpasningsdyktige landene til klimaendringene i verden, men vi slipper likevel ikke unna.

Les rapporten: "Ensuring safety and health at work in a changing climate" (ILO.org)

Mer ekstremvær gir nye krav til kompetanse

Det blir varmere og våtere som følge av klimaendringene, som vil gi hyppigere værhendelser som flom og styrtregn. Dette vil påvirke flere yrkesgrupper, spesielt redningsarbeidere, forteller Eirik Albrechtsen. Han er professor ved institutt for industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU.

– Flere ekstreme værhendelser vil føre til at redningsarbeidere oftere må rykke ut. Det kan oppstå nye naturfarer som redningsarbeidere ikke har stått ovenfor før. Risiko for ulykker og skader kan øke. Det vil gi nye krav til kompetanse og sikkerhet for redningsarbeiderne, sier Albrechtsen.

– Klimaendringer endrer premissene for arbeidet. Måten å gjøre arbeid på i morgen trenger ikke være den samme som i går, sier han.

Opprydningsarbeidere som rydder opp etter en naturhendelse vil også kunne få nye typer oppdrag med nye risikoer. De vil derimot ha større mulighet for å planlegge arbeidet med opprydning og gjenoppbygging, da det ikke er like akutt som i en redningssituasjon.

Se Arbeidstilsynets veileder for opprydding etter naturskade

Bygg og anlegg og havbruk er næringer som kan bli berørt av ekstremvær. Mer ekstremvær vil kunne medføre flere farer på bygge- og anleggsplassen, for eksempel ustabile masser etter nedbør og økt behov for sikringstiltak på arbeidsplassen i forkant av ekstreme værforhold – eller i verste fall mens været pågår. Slikt arbeid kan ofte være under tidspress og medføre fysiske farer ved for eksempel arbeid i høyden.

På oppdrettsanlegg kan mer ekstremvær gi mer krevende arbeidsforhold og økt tidspress. Økte temperaturer kan gi fremvekst av alger og andre endringer i det biologiske miljøet i sjøen, som igjen kan føre til nye og andre typer arbeidsoppgaver for arbeiderne.

Svalbard – ett av stedene i verden hvor temperaturen øker raskest

I tillegg til å være professor på NTNU har Albrechtsen også en stilling som professor på Arctic Safety Center på Universitetssenteret på Svalbard. Svalbard er ett av stedene i verden hvor temperaturen øker raskest. Longyearbyen er blant de samfunnene som merker klimaendringene raskest i dag, forteller Albrechtsen. Han trekker frem et eksempel da en varmerekord ga store utfordringer for gruvearbeidere.

– I 2020 førte en rekordvarm sommer til at en Gruve 7 på Svalbard ble oversvømt av smeltevann. Gradestokken viste over 20 grader, og det var det 41 år siden den hadde gjort sist. Det å få vannet ut av gruva var en stor jobb og en ny utfordring gruvearbeiderne stod ovenfor.

Albrechtsen forteller også at turisme og forskningsaktiviteter allerede er berørt av temperaturøkningen på Svalbard. Det finnes eksempel på alvorlige nesten-hendelser med båttur i januar, da det tradisjonelt ville vært scooter som ville vært det riktige transportmiddelet. På grunn av dårlige snøforhold og åpen fjord gjør man aktivitet som ikke er tilpasset årstid, mørke og temperatur.

– Måten å drive feltaktiviteter endrer seg og kan ikke basere seg på måten det har vært organisert på tidligere, sier han.

Utendørsarbeidere mer utsatt for sykdommer fra insekter

Varmere temperaturer gjør at insekter flytter seg nordover, og sykdommer som er mer utbredt sør i Europa kommer nordover. Insektbårne sykdommer som virus, parasitter, eller bakterier vi kan bli smittet med gjennom kontakt med for eksempel mygg, flått, lopper og lus, kan det bli mer av.

Flåtten vil trolig bevege seg lengre inn i landet vårt, lengre nord og opp i høyden, når temperaturen øker. Flåtten sprer bakteriesykdommen borreliose og virussykdommen skogflåttencefalitt. Folk som jobbe mye utendørs, for eksempel skogsarbeidere, kan blir særlig utsatt for denne type sykdommer.

Grønne jobber med uidentifiserte risikoer

Mer miljøvennlige måter å utføre arbeid på og nye energiformer blir pekt på som en utfordringer for sikkerhet og arbeidsmiljø i internasjonal forskning.
Solcellepanel og montering av disse regnes kan være farlig arbeid i høyden og krever sikring og god opplæring for å unngå ulykker.

Gjenvinningsbransjen er et eksempel på bransje som i større grad vil utsettes for mulige eksponeringer og farer fra resirkulering av ulikt avfall. Større krav til gjenvinning av flere materialer kan påvirke arbeidstakere i form av frigjøring av farlige stoffer, metaller, biologisk materiale, osv., brannfare og tungt fysisk arbeid ved demontering og håndtering av produkter.

Gode risikovurderinger blir enda viktigere

Klimaendringene kan føre til nye risikoer ved nye arbeidsoppgaver og tilpasninger til klima. Det gjør at gode risikovurderinger blir enda viktigere fremover.

– For å sikre at ingen blir skadet eller syke av jobben, skal risikoer kartlegges, forebygges og følges opp. Det er en kontinuerlig prosess som må gjøres jevnlig for at den fortsatt skal være gyldig. Det gjelder alle virksomheter, sier Monica Seem.

Les mer om risikovurdering