Tre av ti bønder planlegger å gi seg

I en måling utført av Agri analyse for Landkreditt oppgir 17 prosent av bøndene at en avvikling i løpet av de neste fem årene er overveiende sannsynlig. Ytterligere 11 prosent regner avvikling som ganske sannsynlig, med mer enn 50 prosent sjanse for at det skjer.

De øvrige anser avvikling som et mindre sannsynlig alternativ enn fortsatt drift, eller krysser av for vet ikke. Færre enn annenhver bonde anslår at sjansen for avvikling er lavere enn 25 prosent.

– Svarene antyder at reduksjonen i antall bruk vil fortsette i samme tempo som hittil. Det er et tankekors for alle som er opptatt av at jordbruket skal være en levedyktig og attraktiv næring med akseptabel lønnsomhet og tilfredsstillende økonomisk utvikling, sier Ole Laurits Lønnum, konsernsjef i Landkreditt.

Han mener det er et lyspunkt i de nye funnene at viljen til å opprettholde driften er klart høyest blant de yngre, mens bønder over 60 år drar opp andelen som tenker å avvike.

– For å ivareta matsikkerhet og beredskap er vi avhengige av at en ny generasjon viderefører jordbrukstradisjonene. Frustrasjonene som for tiden kommer til uttrykk i store deler av næringen synliggjør et klima som neppe er gunstig for rekrutteringen. Det gir grunn til bekymring, sier Lønnum.

Sitter langt inne

En eventuell beslutning om å avvikle er et svært vanskelig valg for de fleste bønder, mener Nils Vagstad, spesialrådgiver i Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

– Det handler om lojalitet og ansvarsfølelse, og ofte et brennende engasjement for både matproduksjonen, egne arealer og kulturlandapet. Det er ikke lett å gi opp et livsverk som gjerne har gått i arv, sier Vagstad.

Samtidig tror han mange kjenner på at bondeyrket kan oppleves ensomt og sosialt krevende, med usikker økonomi og omfattende reguleringer, særlig innen husdyrhold.

– Dessuten kan det bidra til mismot når signalene om fremtiden er negative, og når omtalen av næringen gjør bøndene til skyteskive. Allikevel må vi huske at det tross alt er mange som satser, står på med stor motivasjon og kommer bra ut av det.

Insentiver og anerkjennelse

For å motvirke avvikling har Vagstad tro på insentiver som skaper optimisme, holdningsendring som gir bøndene økt anerkjennelse og tiltak som motiverer unge også i små bygdesamfunn til å velge yrket.

– Et viktig grep er også å unngå at samvirkeforetakene svekkes ytterligere. Det kan få uante konsekvenser for distriktene, matsikkerheten og den nasjonale beredskapen. En samlet næring som ikke svekkes av indre strid vil være av stor betydning for å sikre posisjonen til norsk landbruk framover. 

Undersøkelsen fra Landkreditt viser at sannsynligheten for avvikling er lavest på store gårdsbruk og blant bønder på Østlandet.

– Svarene illustrerer at det er krevende å sikre et differensiert og regionalisert landbruk. Det stiller krav til innsikt hos oss som ønsker å tilby næringen spesialtilpassede finansielle tjenester til gode betingelser, og til politikere og myndigheter som definerer rammebetingelsene, sier Ole Laurits Lønnum.