Framtiden i våre hender

Framtiden i våre hender legger fram rapport om klimafotavtrykket fra nordmenns levemåter og forbruk

Del

Hvor høyt er klimafotavtrykket til en gjennomsnittsnordmann? Hvor langt unna er vi å leve i tråd med klimamålene? Hvilke endringer trengs? Framtiden i våre hender inviterer til rapportlansering torsdag 25.april kl.16:00.

Framtiden i våre hender legger fram rapporten Towards a fair consumption space for all: Options for reducing lifestyle emissions in Norway, og inviterer til diskusjon om norsk overforbruk og politikken vi trenger for å endre kurs.
Framtiden i våre hender legger fram rapporten Towards a fair consumption space for all: Options for reducing lifestyle emissions in Norway, og inviterer til diskusjon om norsk overforbruk og politikken vi trenger for å endre kurs.

De ti prosent rikeste menneskene i verden står i dag for halvparten av alle globale klimagassutslipp. De fleste nordmenn er en del av disse ti prosentene. Da Miljødirektoratet for første gang la fram et offisielt forbruksbasert klimaregnskap for Norge i januar i år, viste det at de norske forbruksbaserte utslippene utgjør hele 70 millioner tonn årlig.

Både FNs klimapanel, FNs ressurspanel, OECD og Klimautvalget 2050 påpeker nødvendigheten av å redusere overforbruket i høyinntektsland som Norge for å kunne nå klimamålene og andre bærekraftsmål. Får vi til endringer i atferd og livsstiler kan det redusere klimautslippene et sted mellom 40 - 70% mer fram mot 2050 (FNs Klimapanel).

På hvilke områder av nordmenns levemåter og forbruk er klimaavtrykket høyest og behovet for atferd- og livsstilsendringer størst og mest akutt? Og hvordan kan vi få til disse helt nødvendige endringene slik at vi kan leve i tråd med Parisavtalen i et høyforbrukssamfunn som vårt?

Torsdag 25.april kl.16 legger vi fram rapporten Towards a fair consumption space for all: Options for reducing lifestyle emissions in Norway og inviterer til diskusjon om norsk overforbruk og politikken vi trenger for å endre kurs.

Rapporten er utarbeidet av Hot or Cool Institute, en av de ledende tenketankene internasjonalt på klimaomstilling i et forbruksperspektiv. Den analyserer klimaavtrykket av norske levemåter og forbruk innenfor seks områder; mat, transport, bygg/bolig, varer, tjenester og fritid, viser hvilke deler av nordmenns levemåter som står for de største klimautslippene og hvor store kutt som må skje i nordmenns forbruk hvis vi skal nå klimamålene.

Rapporten presenterer forslag til tiltak som politikerne kan innføre for å få ned utslippene fra nordmenns levemåter og forbruk, og ulike scenarioer i tråd med Parisavtalen.

Rapportlanseringen er en del av Framtiden i våre henders 50-årsmarkering. H.K.H Kronprins Haakon deltar. Det gjør også Framtiden i våre henders grunnlegger Erik Dammann.

Nøkkelord

Kontakter

Om oss

Framtiden i våre hender er en medlemsorganisasjon som jobber for strukturelle løsninger på overforbruk og global ulikhet. Vi jobber innenfor klima- og naturfeltet med temaer som overforbruk, klær, mat og transport. Som Norges største miljøorganisasjon er vi sentral i debatten om norsk og internasjonal klimaomstilling.

Følg pressemeldinger fra Framtiden i våre hender

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Framtiden i våre hender på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Framtiden i våre hender

Miljø- og utviklingsorganisasjoner skarpt ut mot regjeringens nye klimamål: - Skammelig lite ambisiøst1.10.2024 17:17:22 CEST | Pressemelding

Regjeringen har i dag lagt ut et nytt klimamål for 2035 på høring, der de foreslår følgende: Et mål med spenn på 55-80 prosents kutt i klimagassutslipp innen 2035 sammenlignet med 1990-nivå. Dette bryter direkte med Miljødirektoratets faglige anbefaling om “minst 80 prosent”. Dagens klimamål for 2030 er 55 prosent kutt. Det sås tvil om fortsatt deltakelse i EUs felles klimamåloppnåelse og åpnes for kjøp av kontroversielle utslippsreduksjoner under Parisavtalens artikkel 6. Regjeringen vil telle skog mot måloppnåelsen i stedet for å ha et separat mål for opptak og utslipp i skog- og arealbrukssektoren. Dette svekker klimamålet ytterligere, og kan ende opp med å gjøre klimamålet for 2035 mindre ambisiøst enn det allerede innmeldte 2030-målet. Det er ikke gjort en vurdering av hvor store utslipp Norge kan ha framover, dersom vi skal ta vår rettferdige andel av kuttene som trengs for 1,5 grader. Dette er blant annet Sveits nylig dømt av den europeiske menneskerettsdomstolen for å mangle. V

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye