Legeforeningens seks forventninger til den nye helseministeren

Den viktigste jobben til den nye helseministeren er å sørge for at den offentlige helsetjenesten er førstevalget for både helsepersonell og pasienter.

– For å få til dette må Vestre lansere kraftige tiltak for å beholde og rekruttere helsepersonell. Det offentlige må bli en mer attraktiv arbeidsgiver, men vi må også sikre et godt offentlig-privat-samarbeid. Godt arbeidsmiljø må prioriteres, og arbeidsbelastningen for legene må ned, påpeker president i Legeforeningen Anne-Karin Rime.

Tidstyvene må fjernes, det må legges til rette for at leger får gjøre legeoppgaver – og merkantile oppgaver må løses av yrkesgrupper som kan det best.

Tiltakene i fastlegeordningen må gis tid til å virke

Den negative trenden i fastlegeordningen er i ferd med å snu. Effekten av tiltakene i handlingsplanen for allmennlegetjenesten og økt finansiering, samt lokale tiltak i kommunene, har gitt resultater.

– Fastlegeordningen er økonomisk svært effektiv, og sikrer tilgjengelige tjenester uten stort forbruk av personell. Nå er det viktig at iverksatte tiltak får tid til å virke. Større strukturelle endringer i organisering eller finansiering vil virke destabiliserende og mot sin hensikt, forklarer Rime.

Sykehusene trenger en investeringspakke

Menon Economics har beregnet at det er behov for en investeringspakke på 110 milliarder kroner fordelt over fire år, for å bryte den negative spiralen og stimulere til en bærekraftig sykehusøkonomi.

– Sykehusene har over tid havnet i en ond sirkel der det begrensede økonomiske handlingsrommet har ført til systematisk utsettelse av nødvendige investeringer, som igjen har ført til lavere produktivitet og økte driftskostnader. Vi forventer derfor at Vestre tar initiativ til en ekstraordinær investeringspakke for å sette sykehusene i stand til å dekke investeringsetterslepet, sier Rime.

Sykehusutvalgets forslag om inndekning av kapitalkostnader må innføres

Sykehusutvalget foreslo tre tiltak for å bedre sykehusøkonomien. Disse tiltakene må ses i sammenheng. Reduserer vi kun egenkapitalen, blir lånene større og problemene bare utsettes.

– Neste år kan ikke sykehusene skyve dette foran seg lenger, for da skal lån fra sykehus over hele landet betales tilbake. Vi må unngå å havne i en situasjon der pasientene må lide fordi sykehusenes lån til staten sender dem inn i et alvorlig økonomisk uføre. Vi ber derfor den nye helseministeren om å innføre sykehusutvalgets forslag om inndekning av kapitalkostnader, sier legepresidenten.

Avtalespesialistene må fortsatt være folketrygdfinansiert

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan foreslår regjeringen å overføre finansieringen av avtalespesialistordningen fra folketrygden til sykehusene.

– Men dette vil føre til uforutsigbare rammer, en svekkelse av pasientrettighetene og mindre tilgjengelige tjenester. Dagens ordning med folketrygdfinansiering av avtalespesialistordningen må derfor bestå, understreker Rime.

Helseberedskapen må styrkes
Helseberedskapsmeldingen legger opp til endringer og justeringer på overordnet nivå. Dette er positivt, men Legeforeningen etterlyser at det utarbeides tydelige prioriteringsplaner.

– Helsetjenesten er også avhengig av andre samfunnssektorer for å opprettholde god beredskap. Norge har én helsetjeneste, også i krig. I den nylig fremlagte langtidsplanen for Forsvaret vises det til at helseberedskap er en sårbarhet. Det sivil-militære-samarbeidet blir stadig viktigere, og det er helt nødvendig å styrke dette, sier Rime og fortsetter: 

– I tillegg er intensivkapasiteten ved norske sykehus altfor svak. Den nye helseministeren må prioritere dette, og det må utarbeides en nasjonal opptrappingsplan.

Legeforeningen gratulerer Jan Christian Vestre med utnevnelsen som helse- og omsorgsminister. Norsk helsetjeneste står foran en rekke utfordringer, og det er mange viktige saker som må løses.

– Vi står klare til å bidra, og ser frem til et godt samarbeid, avslutter Anne-Karin Rime.