SINTEF

Hvordan kan vi redusere avfallsmengden i VVS-bransjen og tilrettelegge for mer ombruk?

Del

Nå skal snart brukte og returnerte plastrør trygt og enkelt kunne klargjøres for ombruk. Leverandører, rådgivere og rørleggere samarbeider med forskere om å utvikle vurderingsmetoder som gjør dette mulig.

Rådgiver Camilla Bakken Aas (t.v.) og forskningsingeniør Karolina Stråby viser fram noen av plastrørene som skal testes i Norner og SINTEFs laboratorier. Foto: Ida Rambæk
Rådgiver Camilla Bakken Aas (t.v.) og forskningsingeniør Karolina Stråby viser fram noen av plastrørene som skal testes i Norner og SINTEFs laboratorier. Foto: Ida Rambæk

Årlig sendes rundt 68 400 tonn plastrør ut på markedet i Norge. Av disse blir mellom 10 og 30 prosent sendt i retur og videre til forbrenning, grunnet usikkerhet rundt kvaliteten etter kort tids eksponering i byggefasen.

Det antas at mengden plastavfall vil øke ytterligere i årene fremover, på grunn av rehabilitering og sanering av eksisterende bygningsmasse.

Ombruk kan bidra til å redusere avfallsmengdene og byggenæringens forbruk av naturressurser. I Norge har vi flere eksempler på at vi har fått til ombruk i større skala, men det meldes blant annet om at det er krevende å fremskaffe dokumentasjon.

– En utfordring er at vi per dags dato mangler felles retningslinjer for dokumentasjon av VVS-komponenter for ombruk, sier forskningsingeniør Karolina Stråby i SINTEF.

– Produktene har også hatt forskjellige liv avhengig av hvor lenge de har vært i bruk og hvilken belastning de har blitt utsatt for. To i utgangspunkt like produkter kan derfor ha forskjellig kvalitet. Vi trenger mer kunnskap og metoder for å skille rør med ombrukspotensiale fra de som er mindre egnet, forklarer hun.     

Skal utvikle metoder for vurdering og dokumentasjon av brukte plastrør

I forskningsprosjektet Sirkulære rør er forskerne nå i gang med å utvikle vurderingsmetoder og rammeverk for dokumentasjon av returnerte og brukte plastrør. Ulike aktører samarbeider om å finne vurderingsmetoder som kan minske risiko for alle ledd i verdikjeden.

– Ambisjonen vår er å gjøre ombruk av plastrør enklere og tryggere for både selger, kjøper og bruker av produktene. I denne sammenheng er forankring i bransjen viktig. Derfor har vi etablert en referansegruppe som vil følge prosjektet og komme med viktige innspill underveis, forteller Stråby.   

Laboratorieprøving av brukte rør

Allerede før rørene er installert og tatt i bruk blir de utsatt for vær, sollys (UV-stråler) og forskjellige temperaturer i forbindelse med transport og lagring på byggeplass. Dette kan blant annet føre til fargeforandringer (solbleking).

– Her er det viktig å skille mellom endringer i vesentlige egenskaper, som f.eks. mekanisk motstandsevne, og endringer som kun er estetiske. I prosjektet vil det bli utført laboratorieprøving av brukte rør fra bygg, og rør utsatt for mer kontrollert aldring. Dette vil bidra til økt kunnskap om hvilke egenskaper som endres og hvordan, sier Manéa Lebrun i Norner Research.

– Resultater fra prøving vil gi et viktig bidrag når man skal utvikle egnede vurderingsmetoder for rør av ulike typer plastmaterialer og bruksområder, sier Lebrun.   

Plastrør – mange typer med ulike bruksområder

Det fins mange forskjellige typer plastrør til ulike bruksområder – med varierende materialsammensetning og oppbygging. Det har også skjedd en historisk utvikling på både material- og produksjonssiden.

Tidligere har helse- og miljøskadelige stoffer blitt brukt i plastrør. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) er tydelige på at byggevarer for ombruk skal dokumentere fravær av slike stoffer.

– Vi vet at aktører som ønsker mer ombruk i sine byggprosjekter sliter med å dokumentere fravær av helse- og miljøskadelige stoffer. En viktig del av prosjektet er derfor å kartlegge hvilke plasttyper og tilsetningsstoffer som historisk sett har blitt brukt. Gjennom å tydeliggjøre hvilke risikostoffer som kan finnes i ulike typer rør kan vi forhåpentligvis gjøre ombruk enklere i fremtiden, sier Stråby.

Vil gi nye muligheter i VVS-bransjen

Ahlsell Norge AS, som er med i referansegruppen i prosjektet, er en grossist som selger ulike typer rør i både VA- og VVS-segmentet. Det betyr at de også mottar rør i retur, som avkapp eller med synlige endringer som solbleking.

– Derfor er det viktig for oss å tilegne vår kunnskap om hvordan ulike lagringsmetoder egentlig påvirker rør av ulike plastmaterialer. Da kan vi vurdere om disse rørene som blir returnert har rest- eller ombruksverdi, sier Mariya Simon i Ahlsell Norge AS.

Motivasjonen for å være med i prosjektet er å bidra til kunnskap og en mer sirkulær næring.

– Vi ønsker å bidra til uavhengig forskning for å kunne ha god dialog med kundene våre og opplyse om hvordan vi sammen kan redusere unødvendig kast av rør i vår bransje. Samtidig ønsker vi at produsentene skal få én og samme standard beskrivelse av hvordan man kan bidra til å redusere unødvendig kast av fullgode rørprodukter, sier hun.

Også løsningsleverandøren Norsk Wavin ser det som sin plikt som aktør i industrien å bidra til bærekraftig innovasjon.

– Ved å delta i forskning og utvikling av sirkulære rør, kan vi være med på å drive bransjen mot en mer bærekraftig fremtid. Vi ser også betydelige forretningsmuligheter i å utvikle og implementere nye teknologier og prosesser som støtter overgangen til en sirkulær økonomi, sier Oleksandra Furman i Norsk Wavin.

Fakta om prosjektet Sirkulære rør:

Prosjektleder: SINTEF med Norner som partner

Referansegruppe: Ahlsell, Armaturjonsson, Brødene Dahl, Hallingplast, Norsk Vann, Norsk Wavin, Omergi, Pipelife, Rambøll, Sweco

Prosjektvarighet: 2024–2026

Prosjektet mottar midler fra Handelens Miljøfond. Handelens Miljøfond støtter prosjekter som forebygger og fjerner plastforsøpling, øker ressursutnyttelse og gjenvinning av plast, og reduserer plastbruk.

Kontakter

Bilder

Rådgiver Camilla Bakken Aas (t.v.) og forskningsingeniør Karolina Stråby viser fram noen av plastrørene som skal testes i Norner og SINTEFs laboratorier. Foto: Ida Rambæk
Rådgiver Camilla Bakken Aas (t.v.) og forskningsingeniør Karolina Stråby viser fram noen av plastrørene som skal testes i Norner og SINTEFs laboratorier. Foto: Ida Rambæk
Last ned bilde

Om oss

SINTEF er et av Europas største forskningsinstitutt, med flerfaglig spisskompetanse innenfor teknologi, naturvitenskap og samfunnsvitenskap. SINTEF er en uavhengig stiftelse som siden 1950 har skapt innovasjon gjennom utviklings- og forskningsoppdrag for næringsliv og offentlig sektor i inn- og utland. SINTEF har 2200 medarbeidere fra 80 nasjoner og en årlig omsetning på over fire milliarder kroner.

Visjon: Teknologi for et bedre samfunn
www.sintef.no

Følg pressemeldinger fra SINTEF

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra SINTEF på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra SINTEF

Norsk CCS forskningssenter ser mot fremtiden etter åtte år med banebrytende forskning og samarbeid15.11.2024 12:16:32 CET | Pressemelding

Etter åtte år med banebrytende forskning nærmere NCCS – det norske forskningssenteret for karbonfangst og -lagring (CCS) seg slutten. NCCS har produsert over 30 innovasjoner på ulike teknologiske modenhetsnivåer, og bidratt til realisering av Langskip – regjeringens initiativ for å etablere den første fullskala nasjonale CCS-verdikjeden. Disse ble presentert under senterets avslutningskonferanse, 13. og 14. november.

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye