Hvordan kan vi redusere avfallsmengden i VVS-bransjen og tilrettelegge for mer ombruk?

Årlig sendes rundt 68 400 tonn plastrør ut på markedet i Norge. Av disse blir mellom 10 og 30 prosent sendt i retur og videre til forbrenning, grunnet usikkerhet rundt kvaliteten etter kort tids eksponering i byggefasen.

Det antas at mengden plastavfall vil øke ytterligere i årene fremover, på grunn av rehabilitering og sanering av eksisterende bygningsmasse.

Ombruk kan bidra til å redusere avfallsmengdene og byggenæringens forbruk av naturressurser. I Norge har vi flere eksempler på at vi har fått til ombruk i større skala, men det meldes blant annet om at det er krevende å fremskaffe dokumentasjon.

– En utfordring er at vi per dags dato mangler felles retningslinjer for dokumentasjon av VVS-komponenter for ombruk, sier forskningsingeniør Karolina Stråby i SINTEF.

– Produktene har også hatt forskjellige liv avhengig av hvor lenge de har vært i bruk og hvilken belastning de har blitt utsatt for. To i utgangspunkt like produkter kan derfor ha forskjellig kvalitet. Vi trenger mer kunnskap og metoder for å skille rør med ombrukspotensiale fra de som er mindre egnet, forklarer hun.     

Skal utvikle metoder for vurdering og dokumentasjon av brukte plastrør

I forskningsprosjektet Sirkulære rør er forskerne nå i gang med å utvikle vurderingsmetoder og rammeverk for dokumentasjon av returnerte og brukte plastrør. Ulike aktører samarbeider om å finne vurderingsmetoder som kan minske risiko for alle ledd i verdikjeden.

– Ambisjonen vår er å gjøre ombruk av plastrør enklere og tryggere for både selger, kjøper og bruker av produktene. I denne sammenheng er forankring i bransjen viktig. Derfor har vi etablert en referansegruppe som vil følge prosjektet og komme med viktige innspill underveis, forteller Stråby.   

Laboratorieprøving av brukte rør

Allerede før rørene er installert og tatt i bruk blir de utsatt for vær, sollys (UV-stråler) og forskjellige temperaturer i forbindelse med transport og lagring på byggeplass. Dette kan blant annet føre til fargeforandringer (solbleking).

– Her er det viktig å skille mellom endringer i vesentlige egenskaper, som f.eks. mekanisk motstandsevne, og endringer som kun er estetiske. I prosjektet vil det bli utført laboratorieprøving av brukte rør fra bygg, og rør utsatt for mer kontrollert aldring. Dette vil bidra til økt kunnskap om hvilke egenskaper som endres og hvordan, sier Manéa Lebrun i Norner Research.

– Resultater fra prøving vil gi et viktig bidrag når man skal utvikle egnede vurderingsmetoder for rør av ulike typer plastmaterialer og bruksområder, sier Lebrun.   

Plastrør – mange typer med ulike bruksområder

Det fins mange forskjellige typer plastrør til ulike bruksområder – med varierende materialsammensetning og oppbygging. Det har også skjedd en historisk utvikling på både material- og produksjonssiden.

Tidligere har helse- og miljøskadelige stoffer blitt brukt i plastrør. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) er tydelige på at byggevarer for ombruk skal dokumentere fravær av slike stoffer.

– Vi vet at aktører som ønsker mer ombruk i sine byggprosjekter sliter med å dokumentere fravær av helse- og miljøskadelige stoffer. En viktig del av prosjektet er derfor å kartlegge hvilke plasttyper og tilsetningsstoffer som historisk sett har blitt brukt. Gjennom å tydeliggjøre hvilke risikostoffer som kan finnes i ulike typer rør kan vi forhåpentligvis gjøre ombruk enklere i fremtiden, sier Stråby.

Vil gi nye muligheter i VVS-bransjen

Ahlsell Norge AS, som er med i referansegruppen i prosjektet, er en grossist som selger ulike typer rør i både VA- og VVS-segmentet. Det betyr at de også mottar rør i retur, som avkapp eller med synlige endringer som solbleking.

– Derfor er det viktig for oss å tilegne vår kunnskap om hvordan ulike lagringsmetoder egentlig påvirker rør av ulike plastmaterialer. Da kan vi vurdere om disse rørene som blir returnert har rest- eller ombruksverdi, sier Mariya Simon i Ahlsell Norge AS.

Motivasjonen for å være med i prosjektet er å bidra til kunnskap og en mer sirkulær næring.

– Vi ønsker å bidra til uavhengig forskning for å kunne ha god dialog med kundene våre og opplyse om hvordan vi sammen kan redusere unødvendig kast av rør i vår bransje. Samtidig ønsker vi at produsentene skal få én og samme standard beskrivelse av hvordan man kan bidra til å redusere unødvendig kast av fullgode rørprodukter, sier hun.

Også løsningsleverandøren Norsk Wavin ser det som sin plikt som aktør i industrien å bidra til bærekraftig innovasjon.

– Ved å delta i forskning og utvikling av sirkulære rør, kan vi være med på å drive bransjen mot en mer bærekraftig fremtid. Vi ser også betydelige forretningsmuligheter i å utvikle og implementere nye teknologier og prosesser som støtter overgangen til en sirkulær økonomi, sier Oleksandra Furman i Norsk Wavin.

Fakta om prosjektet Sirkulære rør:

Prosjektleder: SINTEF med Norner som partner

Referansegruppe: Ahlsell, Armaturjonsson, Brødene Dahl, Hallingplast, Norsk Vann, Norsk Wavin, Omergi, Pipelife, Rambøll, Sweco

Prosjektvarighet: 2024–2026

Prosjektet mottar midler fra Handelens Miljøfond. Handelens Miljøfond støtter prosjekter som forebygger og fjerner plastforsøpling, øker ressursutnyttelse og gjenvinning av plast, og reduserer plastbruk.