Norsk Folkehjelp: ekstremt bekymret for situasjonen i Sudan

FN har nylig advart mot risikoen for en fullskala sultkatastrofe og flere store humanitære organisasjoner har måttet trekke seg ut på grunn av den brutale krigen.  

Store deler av den humanitære responsen utføres nå av frivillige ungdom og unge voksne, som siden krigen brøt ut har gjort det de kan for å hjelpe sine naboer og lokalsamfunn. Samtidig blir de utsatt for direkte angrep, trusler og arrestasjoner av de krigene partene. 

Norsk Folkehjelp har siden 2022 støttet deler av disse nettverkene, ledet av ungdom og kvinner, som da var grasrotorganisasjoner tungt involvert i organiseringen under revolusjonen i 2019. Da krigen brøt ut mobiliserte de til dugnad, ´nafir´ i Sudan, og har sørget for utlevering av mat, medisiner og myggnett, samtidig som de arrangerer aktiviteter for barn og ungdom som nå står uten skoletilbud. 

–Sivilsamfunnet ble selve ryggraden i en kriserespons som fremdeles i stor grad er basert på en lokal innsats som kalles beredskapsrom, forteller Johansen 

–Folkene der har tilgang til noen av de mest sårbare fordi de ofte selv er del av lokalsamfunnet hvor hjelpen trengs. De vet hvor behovene er størst, og de har tillit hos en befolkning som er fullstendig forlatt av styresmaktene, fortsetter han. 

Samtidig som disse gruppene er de eneste som gir hundretusener av sudanesere hjelp, kan de ikke bære ansvaret alene for de massive behovene som finnes.  

 –Det internasjonale samfunn må kreve våpenhvile, en reell humanitær tilgang, og massiv oppskalering av finansieringen for å kunne bistå i den katastrofale humanitære situasjonen, sier Johansen. 

Håpet om et demokratisk Sudan virker langt unna og landet er et grelt eksempel på hvordan overgangsperioder etter en demokratisk revolusjon er svært skjøre. Midt i en humanitær krise er det likevel viktig at arbeidet for å ivareta håpet om et bedre samfunn holdes i live.  

–I overgangsfasen etter revolusjonen mistet vi en gylden mulighet til å støtte opp om demokratiske krefter. Nå, når disse gruppene utgjør frontlinjen av responsen, må norske myndigheter kjenne sin besøkelsestid og bidra til at de anerkjennes og beskyttes. Det er avgjørende at demokratibevegelsen i Sudan inkluderes i enhver politisk prosess om vi skal ha håp om å få til en våpenhvile og en varig fred, avslutter Johansen.