Hvordan skaper vi en tryggere by?

– Bystrukturen er nøkkelen til å skape trygge omgivelser og bærekraftige nabolag. Folk som tar eierskap til bygulvet forebygger kriminalitet og gjør at byen oppleves tryggere. Vi er helt avhengig av deres erfaring for å kunne forebygge, for det er dere som kan deres fag best, sier Christina Thomassen Rooth fra Oslo Politiet til de oppmøtte.

Rooth fortalte om de utfordringene de særlig er opptatt av i forbindelse med byutviklingen og hvilke grep som bør gjøres for å unngå å bygge åsteder. Dette krever økt kompetanse hos alle parter. Politiet skal ikke diktere, men ønsker å samarbeide med bransjen ved å dele sin kunnskap, erfaring og den forskningen de sitter på.

Kenneth Dahlgren fra Aspelin Ramm fulgte opp tematikken med betraktninger rundt «Crime Prevention through Environmental Design» (CPTED), og hvilke dilemmaer som kan oppstå.

Louise Fiil Hansen fra SLA delte erfaringer og konkrete eksempler på hvordan bevissthet og involvering i utforming av byrom er utslagsgivende for å skape trygge steder.

Byutvikling for mennesker

Den politiske samtalen mellom Tamina Sheriffdeen Rauf (Byutviklingsutvalget, AP) og James Stove Lorentzen (Byråd for Byutvikling, Høyre) fremmet konkrete tiltak for å inkludere mennesker, fellesarealer og vekstområder for å skape sosiale, trygge og bærekraftige nabolag.

– Vekstområder til sosial og bærekraftig nabolagsutvikling er en del av pakken i tilbudet utviklere kommer med til byen. Det må være praktiske ting som fyller byen og møter innbyggerne med meningsfylt innhold, sier Lorentzen.

Rauf trekker blant annet frem at kvinner kan føle på utrygghet grunnet manglende eierskap til byrommet, som mange føler at ikke er skapt for dem, som en av flere utfordringer.

– Kanskje politikere kan bidra til den mer menneskesentrerte delen av byutviklingen, og inkludere hele lokalbefolkningen i større grad. Det er viktig å forstå lokale kulturer når vi skal transformere et område, og medvirkning kan kanskje få en ny dimensjon, forteller Rauf.

Forskning fremfor synsing

Paneldebattens deltakere var Sissel Engblom (Urbaniq), Louise Fiil Hansen (SLA Architects), Joakim Prytz Frivoll (Oslo Politiet), Andreas Vaa Bermann (PBE), og Kenneth Dahlgren (Aspelin Ramm). Det er bred enighet om at kriminalitetsforebygging er viktig, men hvordan gjøre det i praksis? 

Involvering av politiet i byutviklingen har vært et hett tema, og paneldebatten belyste at tverrfaglig samarbeid og eierskap til utfordringene, samt inkludering av lokal kunnskap og medvirkning fra beboere tidlig i byutviklingsprosesser, er avgjørende for å forebygge kriminalitet. 

– Det er få fag i Norge hvor det er så mye synsing. Det er viktigere å se på kunnskapen til land som ligger foran oss i både byutvikling og kriminalitet, som Sverige og Danmark. 60 år med forskning viser at det er sammenheng mellom fysiske omgivelser og kriminalitet, forklarte Engblom.

Det var bred enighet om at uformell sosial kontroll i form av tidlig medvirkning fra befolkningen, sosiale bygulv, grøntområder og fellesskap er viktige faktorer som forebygger kriminalitet.

– Selv om det ikke er så inntektsbringende, er det viktig å sette av areal til fellesområder, slik som Fontenehus eller Kirkens bymisjon, som er verdifullt for både kvinner, ungdom og barn, sier Bermann.

– Vi trenger bedre samarbeid for å skape steder med mangfold, kultur, respekt og en bykultur som fremmer positivitet og trygghet. Skal man løse dette er det mange instanser som må kobles på og eie problemstillingen for å kunne løse den, sier Dahlgren.