Arkivverkets vårslipp 2024

I vårslippene publiserer Arkivverket viktige dokumenter fra 2. verdenskrig på Digitalarkivet.no. I år publiserer Arkivverket 100 000 dokumentsider om 40 000 nordmenns skjebne under krigen. Det var 44 000 norske politiske fanger, og de har rundt 150 000 etterkommere som ofte er opptatt av forfedrenes skjebner.

– Digitalisering og publisering av disse kildene på Digitalarkivet vil gjøre dem tilgjengelige for mange flere brukere enn de som har anledning til å oppsøke lesesalen vår, sier riksarkivar Inga Bolstad. 

Samarbeid med fanger.no

Slippet sammenfaller i år med en felles markering av nettstedet fanger.no og samarbeidet med Falstadsenteret og Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, som har utviklet og drifter nettstedet. Arrangementet foregår i Arkivverkets lokaler på Sognsvann i Oslo 9. april kl. 12 - 14, og strømmes også her (lenke).

– Det faghistoriske miljøet som drifter Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 - Fanger.no får nå tilgang til nye kilder som kan supplere og berike informasjonen de allerede har om den enkelte krigsfange. Dette er viktig formidlingsarbeid, der Arkivverkets materiale danner et nødvendig grunnlag, sier Bolstad. 

Fire innganger til krigsfangedokumentasjon

Kildene i årets vårslipp bidrar til å kaste nytt lys over de norske fangene fra forskjellige ståsteder: Som mistenkte i Statspolitiets etterforskning, som påtalte og dømte i en NS-domstol, som torturofre av politi og fangevoktere og som vitnesbyrd fra en enkeltfange. 

De fire kildeseriene er: 

• Statspolitiets hovedregister: Statspolitiet opprettet sommeren 1943 et hovedregister over alle personer som var under etterforskning. Dette registeret inneholder nesten 80 000 navn og tjener som inngang til saksmappene som befinner seg i øvrige deler av Statspolitiets arkiv. På registerkortene er det oppført ganske detaljerte personalia på forsiden (inklusive politisk medlemskap), mens det på baksiden står anført hva personen er anmeldt eller etterforsket for. Det vil her være kort for veldig mange personer som ble arrestert og fanget under krigen, men det er enda flere kort for personer som av ulike årsaker ikke ble arrestert eller som klarte å rømme landet.

BILDE: Eksempel fra Statspolitiets hovedregister: (Jens Christian Hauge)

• Folkedomstolens sakregister: Folkedomstolen ble opprettet i januar 1941 og skulle slå ned på motstand mot okkupasjonsmakten og Nasjonal Samling. I de tre sakregistrene for Folkedomstolen er alle sakene som kom opp for retten registrert. Det er totalt ca. 750 saker, og omtrent en fjerdedel av de tiltalte endte som krigsfanger.

BILDE: Eksempel på i innførsel i Folkedomstolens sakregister: Jens Christian Hauge (fengsel 100 dager)

• Spørreskjema for tidligere politiske fanger: I mai 1945 fikk de politiske krigsfangene anledning til å fylle ut et spørreskjema der de gjorde rede for hvem som hadde angitt dem og hvem som hadde mishandlet dem i avhør og fangenskap, samt hvorfor de var blitt arrestert og hva torturen hadde bestått i. På dette grunnlaget kunne påtalemyndighetene raskt anholde og reise sak mot mange av krigsforbryterne. Mer enn 10 000 norske politiske fanger fylte ut spørreskjemaet. 

BILDE: Eksempel fra Rikspolitisjefens spørreskjema for tidligere politiske fanger: Knut Eidsvold 

• Arkivet etter krigsfange Einar Waldeland: Arkivverket har nylig mottatt og digitalisert en samling brev til og fra Einar Waldeland, som satt i fangenskap på Grini, i Hamburg og Bautzen under 2. verdenskrig. Brevene er mellom Einar og familien Waldeland hjemme på Vigrestad. De gir et godt og nært innblikk i hvordan tankene og hverdagen var for en krigsfange og hans familie. 

(Bilde til Waldeland kan finnes på side 2 i vedlagte PP)