Pilotprosjekter bringer oss litt nærmere et sirkulært bygd miljø

Det er mange barrierer på veien til en sirkulær framtid. Men nå har forskningsprosjektet REBUS (Reuse of building materials – a user perspective) bidratt til en kunnskapsplattform som muliggjør hyppigere og mer effektiv bruk av ombrukbare byggematerialer.

– Målet har vært å adressere de viktigste barrierene for ombruk ved å identifisere behovet til ulike brukergrupper og utvikle metoder for å vurdere tekniske ytelse og livssyklusevaluering, sier seniorforsker Selamawit Mamo Fufa i SINTEF.

Hun mener kunnskapen vil bidra til å forenkle overgangen til et sirkulært bygd miljø. – Disse funnene kan tjene som bakgrunn for byggenæringen og beslutningstakere for å håndheve effektive tiltak, sier hun.

Har kartlagt ombrukspotensial

Forskerne startet med å kartlegge ombrukspotensialet til mer enn 50 byggevarer. Det ble valgt fem produkter som skulle vurderes: belegningsstein, dører og vinduer, glassvegger, ventilasjonskomponenter og sanitærutstyr.

For å få mer praktisk kunnskap ble den tekniske, miljømessige og økonomiske ytelsen til ombrukt belegningsstein evaluert gjennom laboratorieprøving, livssyklusvurdering (LCA) og livssykluskostnadsstudier (LCC).

Det ble deretter utviklet en veileder for ombruk som skal gi råd til utviklere, rådgivere og entreprenører om hvordan man kan vurdere og dokumentere egenskapene til ombrukte byggematerialer.

– Veilederen har blitt godt akseptert av industrien, har mottatt positive tilbakemeldinger og blitt referert til som en pålitelig ressurs, blant annet av DiBK, forteller Mamo Fufa.

Identifiserte praktiske utfordringer

For å forstå både utfordringer og motivasjoner, og dermed mulige tiltak for å få ulike brukergrupper til å ombruke byggematerialer i Norge, gjennomførte forskerne en nasjonal undersøkelse.

I tillegg ble det ulike aktører i byggenæringen intervjuet for å identifisere praktiske utfordringer så vel som suksessfaktorer knyttet til ombruk av byggevarer i norske pilotprosjekter. Usikkerhet knyttet til dokumentasjon, høye kostnader og utfordringer knyttet til logistikk ble fremhevet som hovedutfordringer. 

For å samle mer praktisk kunnskap om ombruk av byggematerialer, har  forskerne sett på hva vi kan lære av forbildeprosjekter i Danmark og Belgia i tillegg til Norge.

– Pilotprosjekter ble funnet å være et godt verktøy for å få erfaringer, skape mer bevissthet og vise frem mulighetene for materialer som ligger i den eksisterende bygningsmassen, sier Mamo Fufa.

Rammeverk for sammenligning av ombrukte og nye produkter

For å adressere mangelen på harmoniserte metoder for livssyklus-bærekraftvurdering (LCSA), ble et LCSA-rammeverk utviklet. Rammeverket ble utviklet for å muliggjøre en transparent vurdering av potensielle miljømessige, sosiale og/eller kostnadsmessige konsekvenser av ombrukte produkter sammenlignet med nye.

Det ble også etablert et nettverk, for å tilrettelegge for utveksling av kunnskap utviklet gjennom prosjektet, samt erfaringer fra blant annet partnere.

– Denne utvekslingen av ideer og innsikt har vært svært nyttig. Nå har vi et bedre grunnlag for å gi anbefalinger om hvordan anskaffelser og politiske virkemidler kan føre til mer ombruk av byggeprodukter, og dermed en mer bærekraftig byggenæring, sier Mamo Fufa.

Les mer: REBUS project – Final report

Fakta om REBUS:

Forskningsprosjektet REBUS har vært et tverrfaglig samarbeid mellom SINTEF, Høgskolen i Innlandet, FutureBuilt, Resirqel, og Boligbygg Oslo KF, Institut for Byggeri, By og Miljø ved Aalborg universitet i Danmark (BUILD), og IVL Svenska Miljöinstitutet. Prosjektet ble finansiert av Norges forskningsråd under programmet Miljøforsk og bidrag fra industripartnere, som har stilt med sin kompetanse og ressurser.