Riktig retning, men ikke langt nok

– Regjeringens forslag til endringer i opptakssystemet framstår som flikking på et utdatert system i stedet for å modernisere opptaket til høyere utdanning, sier Kathrine Tveiterås, prorektor for utdanning ved UiT Norges arktiske universitet.

– Å forbedre karakteren i fag en allerede har bestått, står nå igjen som den eneste farbare veien for mange. Det kan forsinke mange inn i høyere utdanning og forsterke sosioøkonomiske forskjeller, sier hun.

Et ekspertutvalg anbefalte en rekke endringer i dagens opptakssystem for å sikre at det er effektivt, enkelt å forstå og rettferdig. Utvalgets anbefalinger fikk stor tilslutning fra universitetene. Det regjeringen nå legger fram, følger kun noen av anbefalingene.

Bra at tilleggspoeng reduseres

UiT gir regjeringen honnør for å redusere maks antall tilleggspoeng fra 14 til 3. Blant annet blir ordningen med alderspoeng borte, en ordning der søkere får to ekstra poeng for hvert år etter fylte 20 år.

– Det er ikke god samfunnsøkonomi eller motiverende for den enkelte at vi i dag har et system der man går og venter på å eldes inn på et studium, sier Tveiterås.

På utvalgte studier med dårlig kjønnsbalanse kan det underrepresenterte kjønnet få ekstra poeng i dagens system. UiT støtter regjeringens forslag om å erstatte dette systemet med kjønnskvoter.

– Vi tror det vil gi en bedre kjønnsbalanse blant studentene. Kjønnspoeng har vist seg å ha begrenset effekt, spesielt for utdanninger med stor overvekt av kvinner, sier Tveiterås.

Forsterker sosioøkonomiske forskjeller

Opptaksutvalget anbefalte en kvote med opptaksprøve for søkere som ikke har godt nok vitnemål for studiet og de uten generell studiekompetanse fra videregående skole. De med høyest poengsum fra prøven, vil komme inn på studiet.

Dette forslaget har ikke regjeringen fulgt opp. Regjeringen viderefører i stedet muligheten til å forbedre karakterene i fag som søkeren allerede har bestått. Det vil da være eneste vei inn på populære studier for mange.

Så lenge denne muligheten består, vil karaktersnittet fortsatt presses oppover for den halvparten av søkerne som ikke søker rett etter videregående. Da vil trolig enda flere ta opp igjen fag.

Statsråd Hoel sier regjeringen vil gi alle en sjanse til, men UiT tror det vil bli enda vanskeligere å få en slik sjanse. På studier med høy konkurranse vil trolig karakterkravet bli enda høyere når tilleggspoeng fjernes, og det vil spesielt ramme dem som vil starte på høyere utdanning etter noen år eller tiår i arbeidslivet.

– For hvert år som brukes på å ta fag på nytt, mister samfunnet et år med verdifull kompetanse og arbeidskraft, og vi vet for eksempel at 30 prosent av medisinstudentene ved UiT og UiO i 2021 hadde tatt opp fag på private gymnas. Å ta opp fag kan være kostbart, og det er ingen tvil om at de med god økonomi og gode nettverk har fordeler, sier Tveiterås.

Regjeringen sier de tar sikte på at andelen plasser for søkere med førstegangsvitnemål kan økes. Det kan delvis motvirke de uheldige konsekvensene, og UiT mener dette må innføres samtidig med de øvrige endringene.