– Vi er og forblir kompromissløse på kvalitet

Etter det forrige nasjonale opptaket til høyere utdanning, står 900 ledige plasser på norske sykepleieutdanninger. I køen utenfor klasserommene står svært mange søkere – og et helsevesen som trenger dem. Når de ikke kommer inn, skyldes det ofte kravet om karakteren 3 i norsk og matematikk.  

– Norge har rett og slett ikke råd til å stenge så mange motiverte søkere, ofte voksne mennesker med lang erfaring fra helsesektoren, ute av dette viktige studiet.  

Det sier Kathrine Tveiterås, prorektor for utdanning ved UiT Norges arktiske universitet.  

UiT har derfor tatt til orde for at alle søkere med studiekompetanse fra videregående skal få konkurrere om plassene, slik regjeringen nå ser ut til å foreslå med å fjerne de spesielle karakterkravene for sykepleiestudiet.   

Sikre høy kompetanse 

UiT legger fram tall som viser at de kan og vil sikre at framtidens sykepleiere vil ha minst like høy kompetanse som før:  

I likhet med andre sykepleieutdanninger, har også UiT opplevd at mange studenter stryker i den nasjonale eksamenen i anatomi, fysiologi og biokjemi. Med tiltak for bedre oppfølging av studentene falt strykprosenten i dette faget ved UiT i Harstad fra 54 til 9 prosent i årene mellom 2021 til 2023. Det siste året fikk hele 48 prosent A eller B på denne nasjonale eksamenen.  

– Vi skal ikke senke noen krav på studiumet, testingen underveis eller på de avsluttende eksamenene. Forslaget fra regjeringen er kort og godt å gi motiverte og studiekompetente søkere en sjanse til å komme inn, sier dekan Gunbjørg Svineng ved det helsevitenskapelige fakultet ved UiT.  

Akademisk tyngde viktig 

– Tallene viser at vi har sterke fagmiljø som sikrer sykepleiestudentene den faglige utviklingen studiene krever og den kompetansen de trenger i yrket sitt. Å lære studenter medikamentregning krever tilsvarende en trening som vi kan gi, også til dem som har strevd med hele mattefaget. Det kan innebære at vi må gi mer støtte tidlig i studiene. Vi har vist at vi kan det, og vi vet det er en god samfunnsøkonomisk investering, sier Tveiterås.

For å sikre sykepleierens kompetanse og helsevesenets kvalitet, advarer UiT derimot regjeringen mot å sette praksis og forskning opp mot hverandre. Studentene har allerede mye klinisk rettet undervisning. Også her skal studentene trene evnen til å finne, vurdere og bruke forskning fra faget, som øver dem i etiske refleksjoner og kritisk, prøvende metode. 

– I det moderne helsevesenet er det viktige elementer i sykepleierens grunnkompetanse, og bør derfor være en del av grunnutdanningen. Så skal vi også huske at svært mange spesialister, forskere og ledere i helsevesenet starter som sykepleiere, og da må utdanningen utruste dem også for dette, sier Tveiterås. 

Fullfører studiene 

Nasjonale tall viser at sju av ti med et karaktersnitt på 3,5 eller lavere fra videregående skole, fullfører sykepleieutdanningen. Til sammenligning har 67 prosent av de som starter på en bachelor i psykologi, fullført etter fem år. 

– Det forteller oss at generell studiekompetanse kan være det grunnlaget svært mange trenger for å fullføre sykepleieutdanningene. I tillegg er motivasjon og erfaring sterke drivkrefter for mange av våre sykepleiestudenter. UiT samarbeider med nordnorske kommuner for å motivere de som allerede jobber i sektoren til å ta sykepleieutdanningen. Vi vet at de spesielle karakterkravene holder mange av dem ute, sier dekan Gunbjørg Svineng.  

Gjennomfører på normert tid 

Flere sykepleiestudenter enn før gjennomfører studiene på den normerte tiden på tre år. Av to grunner advarer UiT mot å bruke denne trenden som et argument for å holde søkere med generell studiekompetanse ute.  

For det første, startet denne positive trenden lenge før de spesielle karakterkravene ble innført. De fire siste kullene før kravet ble innført, viste en jevn økning i gjennomstrømmingen på normert tid, fra 61 prosent hos 2015-kullet til 66 prosent hos 2018-kullet. 

For det andre, er ikke trenden unik for sykepleiestudiet: De nasjonale tallene viser at stadig flere studenter på alle treårige bachelorstudier gjennomfører på normert tid. For 2015-kullet var dette tallet 45 prosent, mot 52 prosent i 2020.