Solbærtoddy – perfekt til påsketuren
En varm kopp solbærtoddy gjør godt, uansett om du tilbringer påsken med skiturer i fjellheimen, fotturer i byen, skogen eller langs kysten. Det er det flere grunner til.
![Nofima-forsker Kjersti Aaby og hennes kolleger hjelper blant annet lokalmatprodusenter å utvikle produkter med solbær og andre bær.](/data/images/public/9232871/18061515/f1584cbb-6661-4a8a-9545-1416e31fcb33-w_720.png)
Nofimas fagfolk har vurdert helseeffekter av solbærråsaft, og undersøkt smaksforskjeller mellom ulike varianter av solbærdrikke.
Solbær er rike på antioksidanter
Solbær inneholder mye vitamin C (askorbinsyre) og antocyaniner, som begge er vist å gi positive helseeffekter.
– Det er antocyaninene som gir solbærene den mørke, blå-lilla fargen, og mange studier har visst at de bidrar til å redusere risikoen for livsstilsykdommer, særlig hjerte- og karsykdommer. Andre positive effekter er bedre hukommelse og raskere restitusjon, forteller forsker Kjersti Aaby i Nofima.
Vitamin C er viktig for både immunforsvar og bindevev, og tilrettelegger for enzymer som bygger opp blant annet kollagen og karnitin. Mange har hørt historier fra seilskutetiden, om hvordan mangel på vitamin C i kosten førte til skjørbukdød, særlig under lange sjøreiser. Symptomer på mild mangel er trøtthet og økt infeksjonsfare.
Vitamin C holder seg godt i solbærråsaft
– Det er spesielt mye antocyaniner i skinnet av solbærene. Når man presser bærene for å lage saft blir en stor del av antocyaninene igjen i pressresten. Like fullt gir også solbærsaften et solid tilskudd av antocyaniner. Det meste av vitamin C i bærene blir med over i saften. Og i motsetning til for en del andre bærprodukter, er vitamin C ganske stabil i solbærsaft ved lagring, påpeker Kjersti Aaby.
Aaby legger til at det er vist i flere studier at et daglig inntak på ca. 300 mg antocyaniner reduserer risikoen for en rekke livsstilsykdommer. Denne mengden antocyaniner får du hvis du drikker litt mer enn 1 dl solbærråsaft hver dag. Da har du også dekket anbefalt daglig dose av vitamin C.
Smaksdommere har testet fem varianter av solbærtoddy
Solbærsaft gjør altså godt, men det skal også smake godt. Nofimas profesjonelle smakspanel har testet solbærtoddy, basert på fem ulike safttyper:
- 1 stk i pulverform hvor sukker er den dominerende ingrediensen
- 3 stk med 40 prosent råsaftkonsentrat, hvorav to var søtet med sukker, som er den dominerende ingrediensen og en var søtet med sukralose og steviaglukosid
- 1 stk med 60 prosent råsaftkonsentrat og i tillegg søtet med sukker
Viktig å sikre lik temperatur på alle prøvene
– I de fleste testene vi gjør, serverer vi prøvene ved romtemperatur der det er mulig, men solbærtoddyen skal jo være passe varm, og for å sikre så lik temperatur som mulig ved servering benyttet vi derfor varmeskap for å forvarme både kopper og saft til 80 grader før utblanding i forvarmede begerglass, forteller sensoriker Gard Wigdahl Kalsnes i Nofima. Han hadde ansvaret for testene.
Alle prøvene ble blandet like lang tid før hver servering for å minimere temperaturforskjeller ved servering og koppene ble også dekket med lokk. Da solbærtoddyprøvene ble servert til hold drikken ca. 65 grader.
Syrlig, sur eller syntetisk
– Smaksdommerne har vurdert både lukt, smak og hvordan saften føles i munnen. De fleste solbærtoddyene smaker og lukter ganske likt, men noen forskjeller er det, sier sensoriker Gard W. Kalsnes.
Mest like på både smak og lukt er de to variantene med 40 prosent råsaft og høyest andel tilsatt sukker. Disse gir også den fyldigste munnfølelsen og mindre av det stikkende og tørre (astringente). Samtidig er ettersmaken mindre intens.
Både pulvertoddyen og toddyen med søtningsmiddel vurderes av dommerne til å ha en mer syntetisk smak enn de andre variantene. Pulvertoddyen lukter også mer syntetisk.
Solbærtoddyen med 60 prosent råsaft lukter mer bær enn de øvrige. Samtidig smaker den surest. Mest syrlige oppleves de to variantene med 40 prosent råsaft og tilsatt sukker som den dominerende ingrediensen.
– Det er sitronsyren som er i solbærene som gir den sure smaken, og det er naturlig at toddyen med mest solbærråsaft scorer høyest på sursmak. Forskjellen mellom egenskapene sur og syrlig kan sammenliknes med forskjellen mellom en ren sitronsaft og en frisk og balansert sitronlimonade, forklarer Gard W. Kalsnes.
Nøkkelord
Kontakter
Wenche Aale HægermarkKommunikasjonsleder Mat
Tel:+47 93 20 34 00wenche.aale.hagermark@nofima.noNofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte.
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Ikke døm eplene etter utseendet!13.6.2024 07:00:00 CEST | Pressemelding
Norske epler smaker best, viser en ny norsk forbrukerundersøkelse. Importeplene av sorten Royal Gala scorer høyt på utseende, men havner på sisteplass i en ny smakstest.
Denne grønnsaken bør du sette på handlelista akkurat nå5.6.2024 07:00:00 CEST | Pressemelding
Asparges står sjeldent på handlelista, men det burde den. For aspargesen passer til langt mer enn grilling, og nå er den endelig i sesong.
Consumers need time to find new salmon feed palatable3.6.2024 12:17:00 CEST | Press release
Consumers find the thought of using insects and microalgae in salmon feed hard to digest. Most people do not even know that wild salmon eat insects in the rivers.
Nytt laksefôr tar tid å lære forbrukerne31.5.2024 07:00:00 CEST | Pressemelding
Insekter og mikroalger i laksefôret, det er vanskelig å fordøye for forbrukerne. De fleste vet ikke engang at villaksen spiser insekter i elvene.
Kan den norske taren få innpass i Sverige og Finland?30.5.2024 09:33:48 CEST | Pressemelding
Det er flere trender som taler positivt for å spise mer tang og tare. Men tang og tare som mat er foreløpig relativt ukjent i Europa og norske oppdrettere har en jobb å gjøre for å komme inn på lønnsomme markeder. Kan bruk av tang og tare i mat i våre nærmarkeder Sverige og Finland være en mulighet?
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom