Solbærtoddy – perfekt til påsketuren
En varm kopp solbærtoddy gjør godt, uansett om du tilbringer påsken med skiturer i fjellheimen, fotturer i byen, skogen eller langs kysten. Det er det flere grunner til.

Nofimas fagfolk har vurdert helseeffekter av solbærråsaft, og undersøkt smaksforskjeller mellom ulike varianter av solbærdrikke.
Solbær er rike på antioksidanter
Solbær inneholder mye vitamin C (askorbinsyre) og antocyaniner, som begge er vist å gi positive helseeffekter.
– Det er antocyaninene som gir solbærene den mørke, blå-lilla fargen, og mange studier har visst at de bidrar til å redusere risikoen for livsstilsykdommer, særlig hjerte- og karsykdommer. Andre positive effekter er bedre hukommelse og raskere restitusjon, forteller forsker Kjersti Aaby i Nofima.
Vitamin C er viktig for både immunforsvar og bindevev, og tilrettelegger for enzymer som bygger opp blant annet kollagen og karnitin. Mange har hørt historier fra seilskutetiden, om hvordan mangel på vitamin C i kosten førte til skjørbukdød, særlig under lange sjøreiser. Symptomer på mild mangel er trøtthet og økt infeksjonsfare.
Vitamin C holder seg godt i solbærråsaft
– Det er spesielt mye antocyaniner i skinnet av solbærene. Når man presser bærene for å lage saft blir en stor del av antocyaninene igjen i pressresten. Like fullt gir også solbærsaften et solid tilskudd av antocyaniner. Det meste av vitamin C i bærene blir med over i saften. Og i motsetning til for en del andre bærprodukter, er vitamin C ganske stabil i solbærsaft ved lagring, påpeker Kjersti Aaby.
Aaby legger til at det er vist i flere studier at et daglig inntak på ca. 300 mg antocyaniner reduserer risikoen for en rekke livsstilsykdommer. Denne mengden antocyaniner får du hvis du drikker litt mer enn 1 dl solbærråsaft hver dag. Da har du også dekket anbefalt daglig dose av vitamin C.
Smaksdommere har testet fem varianter av solbærtoddy
Solbærsaft gjør altså godt, men det skal også smake godt. Nofimas profesjonelle smakspanel har testet solbærtoddy, basert på fem ulike safttyper:
- 1 stk i pulverform hvor sukker er den dominerende ingrediensen
- 3 stk med 40 prosent råsaftkonsentrat, hvorav to var søtet med sukker, som er den dominerende ingrediensen og en var søtet med sukralose og steviaglukosid
- 1 stk med 60 prosent råsaftkonsentrat og i tillegg søtet med sukker
Viktig å sikre lik temperatur på alle prøvene
– I de fleste testene vi gjør, serverer vi prøvene ved romtemperatur der det er mulig, men solbærtoddyen skal jo være passe varm, og for å sikre så lik temperatur som mulig ved servering benyttet vi derfor varmeskap for å forvarme både kopper og saft til 80 grader før utblanding i forvarmede begerglass, forteller sensoriker Gard Wigdahl Kalsnes i Nofima. Han hadde ansvaret for testene.
Alle prøvene ble blandet like lang tid før hver servering for å minimere temperaturforskjeller ved servering og koppene ble også dekket med lokk. Da solbærtoddyprøvene ble servert til hold drikken ca. 65 grader.
Syrlig, sur eller syntetisk
– Smaksdommerne har vurdert både lukt, smak og hvordan saften føles i munnen. De fleste solbærtoddyene smaker og lukter ganske likt, men noen forskjeller er det, sier sensoriker Gard W. Kalsnes.
Mest like på både smak og lukt er de to variantene med 40 prosent råsaft og høyest andel tilsatt sukker. Disse gir også den fyldigste munnfølelsen og mindre av det stikkende og tørre (astringente). Samtidig er ettersmaken mindre intens.
Både pulvertoddyen og toddyen med søtningsmiddel vurderes av dommerne til å ha en mer syntetisk smak enn de andre variantene. Pulvertoddyen lukter også mer syntetisk.
Solbærtoddyen med 60 prosent råsaft lukter mer bær enn de øvrige. Samtidig smaker den surest. Mest syrlige oppleves de to variantene med 40 prosent råsaft og tilsatt sukker som den dominerende ingrediensen.
– Det er sitronsyren som er i solbærene som gir den sure smaken, og det er naturlig at toddyen med mest solbærråsaft scorer høyest på sursmak. Forskjellen mellom egenskapene sur og syrlig kan sammenliknes med forskjellen mellom en ren sitronsaft og en frisk og balansert sitronlimonade, forklarer Gard W. Kalsnes.
Nøkkelord
Kontakter
Wenche Aale HægermarkKommunikasjonsleder Mat
Tel:+47 93 20 34 00wenche.aale.hagermark@nofima.noNofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte.
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
BlueFusion skal drifte sju forskningstillatelser på Havbruk i nord15.10.2025 17:31:11 CEST | Pressemelding
Havbruksstasjonen i Tromsø har fått sju nye forskningstillatelser for havbruk i nord, og i dag signerte de driftsavtale med BlueFusion AS.
Møt selskapet som skal drifte sju forskningstillatelser på havbruk i nord14.10.2025 15:32:21 CEST | Presseinvitasjon
Havbruksstasjonen i Tromsø har fått sju nye forskningstillatelser for havbruk i nord.
Kristin Hollung blir ny divisjonsdirektør i Nofima10.10.2025 09:41:51 CEST | Pressemelding
Kristin Hollung (59) har takket ja til stillingen som divisjonsdirektør for divisjon Mat i Nofima. Hun kommer fra stillingen som forskningssjef for avdeling Mat og Helse i samme institutt og har vært konstituert divisjonsdirektør siden 1. april 2025.
Frosne bær: Slik bevarer du næringsstoffene10.10.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Har du frosne bær i fryseren og lurer på hva du kan gjøre for å bevare smaken, fargen, fastheten og næringsstoffene best mulig? Nofimas fagfolk har svarene på hva som skjer når du tiner bær og hvordan du bør tilberede dem.
Innmat fra hvitfisk kan gi Norge mer mat, mindre avfall og nye arbeidsplasser3.10.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Norge er blant verdens beste på å utnytte restråstoff fra fiskeindustrien. Men det er fortsatt fullt mulig å gjøre mer - spesielt når det gjelder hvitfisk som torsk og hyse.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom