Fremtidig variasjon av arktisk sjøis i en varmende verden
Arktis har opplevd betydelige forandringer på grunn av klimaendringene. Et tydelig tegn på denne endringen er tilbaketrekkingen av sjøisen, med implikasjoner for globale værmønstre, økosystemer og menneskelig aktivitet.
En ny publikasjon av Jakob Dörr, med Marius Årthun, Tor Eldevik og Anne Britt Sandø som medforfattere analyserer samspillet mellom varme havstrømmer og variasjon i arktisk vintersjøis og hva fremtiden kan holde for dette delikate polarområdet.
Tilbaketrekking av arktisk sjøis
Den pågående reduksjonen av arktisk sjøis er et resultat av både menneskeskapt oppvarming og naturlig variasjon. Sistnevnte fører til betydelige svingninger i isdekket fra år til år, i tillegg til den gradvise reduksjonen. Barentshavet er i dag det området i Arktis med størst tap av vintersjøis.
Studien understreker potensialet for økt variasjon i andre arktiske områder når verden fortsetter å varmes opp og iskanten flyttes nordover. Gjennom en grundig analyse ved hjelp av store ensembler fra syv ulike modeller, ønsker forskerne å fastslå hvordan fremtidig sjøisvariabilitet, spesielt om vinteren, vil bli påvirket av havvarmetransport.
Varme fra Atlanterhavet og Stillehavet
Klimamodeller viser en tydelig fremtidig trend: om vinteren vil sjøisen bli mer påvirket av varmen som transporteres fra Atlanterhavet og Stillehavet. Det betyr at varmen i havet spiller en større rolle i å endre hvor mye sjøis vi har.
Koblingen mellom varmetransporten i havet og endringer i sjøisen varierer for de ulike modellene. På Atlanterhavssiden har modeller med større variasjoner i havtemperatur en sterkere kobling. På samme måte har modeller med en sterkere innstrømning av stillehavsvann og påfølgende lagdeling nedstrøms en større påvirkning på havisen fra varmetransport i Stillehavet.
Denne forskningen understreker den økende relevansen av innstrømmingen fra Stillehavet og Atlanterhavet til Arktis og nødvendigheten av å nøyaktig simulere disse faktorene for å forstå påvirkningen av havvarmetransport i et oppvarmende Arktis.
Fremtidsutsikter
Mens vintersjødekket i Arktis minker på grunn av global oppvarming, er variasjonen av sjøis tungt påvirket av tilstrømningen av varme havstrømmer gjennom Framstredet, Barentshavet og Beringsstredet.
Modellene analysert i studien er generelt enige om en nordlig forskyvning av varmetransportens effekt på sjøis gjennom Barentshavet og Beringstredet. I hvilken grad havvarmetransport vil fortsette å påvirke sjøisen i fremtiden avhenger av utviklingen av sjøistilbaketrekking, endringer i innstrømmende vann og stabiliteten til de øvre havlagene i Arktis.
Denne forskningen belyser kompleksiteten i sjøis-dynamikken i Arktis og er et viktig verktøy for å forutsi og forberede endringene i polarområdene.
Personalia
Jakob S. Dörr ble født i Tyskland i 1992 og studerte meteorologi ved Universitetet i Hamburg i 2013-2019. I november 2019 flyttet han til Bergen og startet sitt doktorgradsprosjekt ved Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen under veiledning av Forsker Marius Årthun og Professor Tor Eldevik. Doktorgraden er en del av forskningsprosjektet Arven etter Nansen.
Les hele publikasjonen her: https://agupubs.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1029/2023JC019900
Nøkkelord
Kontakter
Gudrun SylteKommunikasjonslederBjerknessenteret for klimaforskning
Tel:40856457gudrun.sylte@uib.noLenker
Følg pressemeldinger fra Bjerknessenteret for klimaforskning
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Bjerknessenteret for klimaforskning på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Bjerknessenteret for klimaforskning
To grunner til at det blir ekstremt vått på Vestlandet i dag31.10.2024 11:17:27 CET | Pressemelding
Uværet “Jakob” skyldes en såkalt atmosfærisk elv som strømmer mot Vestlandskysten. Det er spesielt to ting som fører til at dette været blir så heftig.
Is i endring - ung is rekker ikke å bli gammel30.9.2024 08:39:00 CEST | Pressemelding
Ung sjøis sprekker lettere enn gammel is. Den tynne, nylig dannede isen har ikke hatt tid til å bli tykk og solid, og derfor er den mer sårbar for krefter som vind og strømninger. Dette fører til at store isflater oftere enn før går i oppløsning og brytes opp.
Leker gjemsel med CO223.9.2024 16:11:24 CEST | Pressemelding
Skal vi vite om utslippsavtaler følges, må vi kunne spore CO2. Surr i regnskapet sendte forskere på leting i Grønlandshavet.
Marin hetebølge utenfor norskekysten26.5.2024 10:00:00 CEST | Pressemelding
Det har vært uvanlig varmt de siste ukene, og det er ikke bare på land at det varmes opp. Siden midten av mai har det utviklet seg en marin hetebølge utenfor kysten av Sør-Norge.
Tundra kan gå frå karbonsluk til karbonkjelde20.4.2024 07:00:00 CEST | Aktuelt
Eit eksperiment utført over store deler av Arktis og fjellområde, viser at tundraen i snitt slepper ut 30 prosent meir karbondioksid når temperaturen stig med 1,4 °C, noko som tilsvarer tjue års oppvarming. Resultatet kjem fram i ei stor samlestudie nyleg publisert i Nature.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom