Lanserer nordnorsk «oljefond»

Fra før av har konsernet Samfunnsløftet, som tilfører frivillige lag og foreninger sårt tiltrengte penger. Nå gjøres et tilsvarende løft for næringslivet i nord.

– SpareBank 1 Nord-Norge har et uttalt strategisk mål om å bidra til en attraktiv landsdel. Det gjør man både ved å tilføre landsdelen finansielle produkter, og gjennom Samfunnsløftet. Nå etablerer vi Stiftelsen for Nord-Norge (SfNN), som skal ha som oppgave å investere i nordnorske bedrifter. Dermed fyller vi ytterligere substans i målet om å bidra til en attraktiv landsdel, sier SpareBank 1 Nord-Norges styreleder, Eirik Frantzen.

Stiftelsen etableres i Tromsø i løpet av høsten 2024, og kan gjøre sine første investeringer mot slutten av 2024 eller i 2025.

Tidligere Argentum-topp blir styreleder

Representantskapet i SpareBank 1 Nord-Norge vedtok planene om etableringen i et møte 14. mars. Nå begynner oppbyggingen.

– Det er foreløpig satt av 400 millioner kroner til prosjektet. Dette vil gå til oppbygging og drift av SfNN, og til de første investeringene. Men vi tar sikte på å tilføre friske midler fra samfunnsutbyttet årlig fremover, med mål om å nå 1 milliard i løpet av 3-5 år. På sikt tror vi på et nivå på mellom 3 og 5 milliarder kroner, sier Frantzen.

Til å lede oppbyggingen har man valgt Joachim Høegh-Krohn som den aller første styrelederen.

– Joachim har vært med oss i planleggingsfasen, og vi er svært glade for at han blir med oss videre. Han er en av landets absolutt fremste på dette området. Nå skal vi rekruttere ytterligere fire styremedlemmer, før disse skal gå i gang med rekrutteringen av administrasjonen til SfNN, sier Frantzen.

Vanntett skille mellom bank og stiftelse

Selv om pengene som skal investeres kommer fra SpareBank 1 Nord-Norge, vil banken ikke ha noe med driften å gjøre.

– Det er fordi det er en umulig balanse å skulle være både bank og investor på samme tid, spesielt av hensyn til habilitet. Samtidig har også vi sett med bekymring på det som ofte beskrives som manglende tilgang på lokal kapital, og som har vært til ugunst for Nord-Norge. Derfor er vi utrolig glad, og veldig stolt, over det som nå lanseres. Dette er nybrottsarbeid, og vi tror virkelig det kan bli et løft for landsdelen, sier konsernsjef Hanne Karoline Kræmer.

Kræmer er tydelig på at hun ikke kommer til å legge seg bort i investeringene som gjøres.

– Vi skal sikre at det er en armlengdes avstand, og vel så det er, mellom stiftelsen og banken. Så her sørger vi for pengene, mens investeringene skal vi holde oss unna. Vi vil heller ikke ha noe med verken styresammensetning eller ansettelsene i SfNN å gjøre, med unntak av det aller første styret. I det videre vil et kontrollorgan både kontrollere at stiftelsen opptrer i henhold til vedtekter og investeringsmandat, og sørge for at det pekes ut nye styremedlemmer. Så vi i SpareBank 1 Nord-Norge er fødselshjelpere, men siden bare en garantist for at man har penger å investere.

Skal investere bredt

Men hvilke bedrifter er det man kommer til å lete etter? Representanstskapsleder Roar Dons svarer slik på dette spørsmålet:

– Stiftelsen skal være en tilgjengelig kapitalkilde for den allmenne bedrift i landsdelen, og man innretter seg etter en indeksfond-modell. Både bredde og diversifisering som samsvarer med bedriftspopulasjonen i Nord-Norge vil vektlegges. Hovedfokuset rettes mot aksjeselskap med omsetning over 10 MNOK, og forretningsadresse og hovedkontor i Nord-Norge. Man skal være en minoritetsinvestor, og eierpostene skal være under nivået for negativ kontroll (5-33 prosent). Investeringshorisonten er evigvarende, men man skal kunne realisere eierposter sammen med øvrige aksjonærer når det er ønskelig. Følgende kvalitetskrav legges til grunn når det gjelder selskapene det kan investeres i:

• Vi ser etter selskaper med minimum 3 års historikk. Prekommersiell fase er dermed ikke en del av investeringsuniverset
• Bokført og verdijustert egenkapitalandel må være over 10 prosent
• Selskapet må ha positiv EBITDA i sum over siste tre år, og forventning om positiv fremtidig EBITDA
• Man må ha akseptabel gjeldsbetjeningsevne
• Lønnsomhet blant de beste tre kvartil innen sin bransje
• Det vil stilles ESG-krav i tråd med det lover og regler spesifiserer
• Revisjonskrav og krav om aksjonæravtale er også et krav
  
  

Dons presiserer at kravene henger sammen med intensjonen for stiftelsen:

– Dette er ikke et såkornfond. Heller ikke et PE-fond. Det finnes alt andre instrument for disse. Vi sikter oss inn mot modne bedrifter med vekstpotensial- og ambisjoner. Det er disse som ofte opplever kapitaltørke, i alle fall med hensyn til lokal kapital. Noe som resulterer i at de for ofte selges ut av landsdelen. Det ønsker vi å demme opp for.