Rapport om sysselsettingen av ukrainske flyktninger: - Norge gjør en for dårlig jobb

Etter den russiske invasjonen av Ukraina har rundt 70.000 ukrainere kommet til Norge. Ved utgangen av 2023 hadde 62.000 fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. To tredjedeler av de ukrainske asylsøkerne registrert i 2022 og 2023 er i arbeidsfør alder (18 til 65 år). Ifølge SSB er 1 av 5 ukrainere i alderen 20-66 år som har innvandret til Norge etter Russlands invasjon i jobb per november 2023.

– Vi i SMB Norge syns det er for dårlig at Norge ikke har gjort en bedre jobb på å hjelpe ukrainske flyktninger til å komme seg i jobb eller å starte opp egne virksomheter. Rapporten viser at Norge har en stor samfunnsgevinst av å bistå disse ukrainske flyktningene med å starte opp egne virksomheter, men dessverre påviser den også at de syns det er for dårlig informasjon i Norge på hvordan man starter opp egen virksomhet, sier administrerende direktør i SMB Norge, Jørund H. Rytman.

NyAnalyse anslår en samlet årskostnad per ukrainsk flyktning på 675 800 kroner i mottaksåret, som inkluderer opphold på asylmottak, ytelser, og 12 måneder deltagelse i introduksjonsprogram. Etter introduksjonsprogrammet varierer stønad avhengig av arbeidskapasitet, familie- og bosituasjon og den enkelte persons helse, men i gjennomsnitt rundt 262 200 kroner.

Erfaring fra Danmark

Dersom én ukrainsk flyktning jobber i 1 år i stedet for å motta stønad oppnår man en budsjettgevinst på 318 000 kroner og samfunnsøkonomisk gevinst på 416 300 kroner. NyAnalyse anslår at man kan oppnå en årlig samfunnsgevinst på mellom 3,2 og 4,1 milliarder kroner dersom 10.000 ukrainere kommer i jobb fremfor å motta støtte.

– Vi ser i rapporten vår at Danmark, hvor 56 prosent av de ukrainske flytningene har kommet i arbeid, har fått en økt samfunnsgevinst da de i motsetning til Norge har satset på ukrainske gründere og oppstartsbedrifter gjennom flere program for entreprenørskap sier sjefsøkonom i NyAnalyse Terje Strøm.

Andre viktig funn i rapporten

I tillegg til funnet om at 10.000 personer kommer i arbeid istedenfor å være på trygd eller passiv, vil det være 3 -4 milliarder kroner årlig i samfunnsgevinst fant NyAnalyse også flere andre området som SMB Norge syns er viktig sette fokus på:

• Det er en langt lavere andel i arbeid blant voksne fra Ukraina i Norge sammenliknet med i Danmark (18,6 prosent vs. 56 prosent).
• Dersom 100 oppstartsbedrifter startes av ukrainske flyktninger kan man oppnnå en samfunnsøkonomisk gevinst på rundt 400 millioner kroner i Norge.
• Ukrainske flyktninger syns informasjonen knyttet til hvordan starte opp bedrift i Norge er for dårlig og de anser denne prosessen som en kompleks oppgave.

– SMB Norge deltar i EØS-prosjektet ROSE (Road to Self Employment), som hjelper ukrainske flyktninger i Tsjekkia med å starte sin egen bedrift, og vi mener derfor at vi vil være godt egnet til å prosjekteier for lignende initiativ i Norge om de norske myndighetene velger å se alvoret i denne rapporten fra NyAnalyse, sier Rytman.