Økt dyrking av matkorn er en vekstmulighet

Som markedsregulator på korn har Felleskjøpet Agri rollen å gi forhandlingspartene en markedsvurdering av matkorn og fôrkorn. Innspillet ble presentert for Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag tirsdag denne uka.

Felleskjøpet viser i sitt innspill til Riksrevisjonens rapport fra i høst om matsikkerhet og beredskap i landbruksområdet. Rapporten konkluderer med at Norge kan bli mer selvforsynt ved å øke kornproduksjonen, men at dagens virkemidler ikke er tilstrekkelige for å oppnå dette.

– Vi mener partene i forhandlingen må se om det er nødvendig å utvide verktøykassen for kornsektoren. Vi peker på innspill som frakttilskudd direkte til bonde, distriktstilskudd på korn og et mer finmasket arealtilskudd, samt muligheten for inntektsutjevning mellom år, gjennom en såkalt jordbrukskonto, sier styreleder Anne Jødahl Skuterud i Felleskjøpet Agri.

Mer matkorn en vekstmulighet

Økt dyrking av matkorn er en av vekstmulighetene i norsk jordbruk, og er viktig for å nå målet om økt selvforsyning. Ved en tilstrekkelig høy mathveteproduksjon, vil industrien kunne sette sammen et mel med høy norskandel som fyller kravene fra bakere og matindustrien.

– God tilgang på mathvete vil også gi mer norsk fôrhvete i kraftfôret, sier Skuterud.

Etter den fantastiske kornsesongen i 2022, ble fjoråret den laveste kornavlingen siden 1994. Tørke og påfølgende flom skapte store utfordringer. Spesielt i Sør-Norge var kornhøsten preget av vått korn, lave hektolitervekter og jevnt over lav kvalitet. Skuterud og Felleskjøpet mener det er avgjørende å opprettholde lønnsomheten til norske kornprodusenter.

– Økonomien må sikres, kornbonden må få kostnadskompensasjon og inntektsgapet må tettes i tråd med planen for opptrapping av inntekter i jordbruket som Stortinget vedtar, sier Skuterud.

Høy norskandel er mulig

Tross en utfordrende sesong i fjor peker Felleskjøpet på de store mulighetene som ligger i en høyest mulig norsk kornproduksjon. Gjennom Partnerskapet for matkorn og planteproteiner samarbeider FKA med øvrige aktører om å øke norskandelen i melet, med mål om 90 % innen 2030.

– Sesongen i 2022 viste at det mulig med en høy norskandel. Vi tror det er mulig nå målet partnerskapet har satt, men det er nødvendig å stimulere til en høy hveteproduksjon, sier Skuterud.

Ønsker matkorntilskuddet gjeninnført

FKA er svært bekymret over at importen av RÅK-varer stadig tar markedsmuligheter fra norske kornbønder og norsk foredlingsindustri. I sitt innspill anbefaler selskapet at jordbruksforhandlingene ikke svekker konkurransekraften mot import. Så lenge matvarekjedene har alternativer gjennom import, vil matkorntilskuddet sannsynligvis bidra til å gjøre bruken av norsk korn mer attraktivt, i konkurranse mot import. Det er minst like stor differanse mellom norsk og europeisk pris nå, som før matkorntilskuddet ble suspendert, og FKA ber partene prioritere å gjeninnføre matkorntilskuddet på 60 øre.
Felleskjøpet mener også det må gjøres grep for å minske risikoen ved hveteproduksjon, og foreslår derfor at prisdifferansen mellom bygg og hvete øker med 10 øre.

– Vi ser en dreining fra hvete- og over til økt byggproduksjon. Denne dreiningen må snus gjennom virkemidler som reduserer bondens risiko. Ett av verktøyene er økt prisdifferanse, sier Skuterud.

Fokus på distriktene og bærekrafttiltak

Felleskjøpet understreker videre viktigheten av å sikre mangfoldet av kornprodusenter, blant annet gjennom å unngå at bønder som driver langt fra industri eller transittanlegg får redusert sin lønnsomhet.

– Vi mener det er behov for å gjeninnføre en utjamningsordning, og det er behov for å oppjustere satsene for mellomfrakt. Vi løfter også behovet for en ordning i kornproduksjonen hvor inntektene kan jevnes ut over flere år, sier Skuterud.

I sitt innspill til forhandlingspartene ber Felleskjøpet spesielt om tiltak som bidrar til høyere avlinger og bedre kvalitet. og som samtidig reduserer utslipp fra jord, øker karbonbinding, forbedrer jordhelse og reduserer avrenning, prioriteres.

– Vi ber om økte bevilgninger til drenering, stimulering til vekstskifte, og at det sikres tilstrekkelige tilskuddssatser for fangvekster. Den beste beredskapen er en høyest mulig matproduksjon, men den må også være bærekraftig og lønnsom, sier Anne Jødahl Skuterud.

Overordnede prioriteringer

Dette er Felleskjøpets overordnede prioriteringer i rollen som markedsregulator:

• Sikre lønnsomheten for kornprodusenten

• Styrke distriktjordbruket og opprettholde mangfoldet av norske kornprodusenter

• Økt konkurransekraft for norsk mat- og fôrindustri, og utvikle nye markedsmuligheter for norsk korn

• Styrke god agronomisk praksis, som gir bærekraftig kornproduksjon og bedrer kornbondens økonomi gjennom økte avlinger

Anne Jødahl Skuterud er samtidig klar på at inntektene til landbruket må økes.

 – Vår rolle inn mot forhandlingene er å gi en god vurdering av kornmarkedet. Det er forhandlingene som må løse inntektsspørsmålet, sier hun.