Gratulerer med dagen!

Noe er hjerteskjærende og trist; kvinner og barn blir ekstra hardt rammet i kriser og krig. Men også her hjemme har årets markering et alvorlig bakteppe.

Hovedparolen for 8. mars i Oslo er: Ikke en til – stopp menns kvinnedrap!

Det har de siste månedene vært mange og stygge saker med vold i nære relasjoner. Hele familier er rammet, traumer og sorg vil prege etterlatte, kolleger, venner og nærmiljø i lang tid – for noen kanskje for alltid. Det er som regel menn som utøver volden. Ikke alltid, men som oftest. Bakgrunn og forklaringer er mange, og slett ikke entydige. Det er mye vi fortsatt ikke forstår, og det er behov for mer kunnskap om hva som skjer når menn utøver vold mot sine nærmeste. I senere tid er det tatt politiske initiativer for å trappe opp innsatsen for å forebygge. Jeg ønsker en større satsning på forskning på feltet. Jeg ønsker mer kunnskap – slik at vi blir i stand til å forebygge mer tverretatlig og målrettet. 

Politiet blir satt på prøve i slike saker. Kunne mer vært gjort tidligere? Hvilke signaler var det, som kunne blitt plukket opp? Ble det opprettet tillitsforhold, og iverksatt riktige tiltak? Dette er krevende saker, og i mange tilfeller gjør både politiet og øvrige myndigheter en god jobb. Men en voldshendelse er en for mye. Liv blir ødelagt.

Politihøgskolen har innsats mot vold i nære relasjoner i mange av våre utdanninger. Vi har dyktige og dedikerte medarbeidere som vil bidra til å gjøre en forskjell. Slik får mange flere ny kunnskap til bruk i arbeidet for å beskytte utsatte personer.

Jeg vil her særlig trekke frem SAMOT-prosjektet som PHS gjennomfører sammen med Universitetet i Sørøst Norge.

SAMOT står for Samhandling mot vold og overgrep mot barn og unge. Her jobber studentene sammen på tvers av profesjoner: politistudenter, barnevern, sykepleie, og lærere. Gjennom prosjektet skal studentene trene på å samarbeide slik de må gjøre når de kommer ut i sine respektive yrker. 

Den internasjonale kvinnedagen inneholder mye. Det er bare å se på paroler og arrangementer her hjemme og i utlandet. Alle er ikke opptatt av – eller like enig – i alt. Fellesnevneren er å løfte frem kvinner og deres situasjon. Noen fremganger skal feires. Andre forhold skal trekkes frem som fortsatt mye ugjort. Synlig eller usynlig undertrykking, retten til å være den man er, uten frykt. Det kan være forhold i arbeidslivet, kvinnehelse, like muligheter til utdanning, arbeid og utvikling. 

Det handler om muligheter. Like muligheter. Det krever arbeid mot diskriminering, overgrep og vold. Vi trenger flest mulig på laget, også menn.

8. mars er en markering – de øvrige dagene i året er like viktige.

Nina Skarpenes

Rektor, PHS