Ingen funn av antibiotikaresistente bakterier (LA-MRSA) i svinehold på fire år

- Vårt overvåkningsprogram gjennom flere år dokumenterer at vi klarer å forhindre smitte av LA-MRSA i svinehold. Norges strategi og omfattende tiltak for å forhindre introduksjon og etablering av bakterien hos svin har til nå vært vellykket, konstaterer Anne Marie Jahr, seksjonssjef for dyrehelse i Mattilsynet.  

I samarbeid med Veterinærinstituttet har Mattilsynet årlige kartleggingsprogram som undersøker forekomsten av bakterien. I 2023 analyserte Veterinærinstituttet prøver fra totalt 541 svinehold.

Kan være alvorlig for mennesker 
MRSA-bakterien er en stor utfordring i helsesektoren verden over, og bakterien kan få alvorlige konsekvenser for mennesker med nedsatt immunforsvar. I 2014 innførte Norge som eneste land i verden en ambisiøs strategi for å hindre at svinehold skulle bli kilde til smitte hos mennesker.

Strategien handler om å forebygge og forhindre etablering av MRSA i svinepopulasjonen gjennom systematisk kartlegging, forebygging, og bekjempelse ved påvisning.  

- MRSA er ikke farlig for dyrene, og de blir sjelden syke av bakterien. Dersom MRSA etablerer seg hos svin, kan de fungere som en kilde for smitte til mennesker som er i kontakt med dyrene, og som så igjen tar med seg smitten inn i helseinstitusjoner. Slike bakterier er vanskelig å behandle med antibiotika, og kan være farlig for mennesker med nedsatt immunforsvar. Det har derfor vært viktig å sette inn omfattende tiltak, sier Jahr.  

Næringen har bidratt betydelig 
Næringen har ifølge Jahr bidratt betydelig ved å hindre smittespredning fra mennesker gjennom gode smittevernrutiner, og ved å redusere sannsynligheten for videre spredning under dyretransport. 

- Vi har de siste årene fått mer kunnskap om smitteveier og utbredelse som har gitt målrettede og effektive tiltak. Kombinert med næringens egne forebyggende tiltak får vi gode resultater. Sporing av smitte viser at de utbruddene vi har hatt i Norge tidligere ofte stammet fra røktere og andre som jobber på gårdene. Vi har derfor satt inn tiltak som skal hindre at mennesker tar med seg antibiotikaresistente bakterier inn i dyrehold, forteller Anne Marie Jahr.  

Testing av alle som arbeider i svinehold og bedre generelle smitteverntiltak som bruk av hansker, masker og overtrekksdrakter har bidratt til å holde forekomsten av LA-MRSA-bakterien nede. 

Viktig å opprettholde gode smittevernrutiner
Andre land i Europa har ikke gått aktivt inn for å forebygge og sanere LA-MRSA hos gris, og forekomsten av bakterien er sannsynligvis høyere enn i Norge. Selv om vi har lykkes i å forebygge introduksjon og etablering av bakterien her til lands, er det viktig at vi også fremover følger situasjonen tett. 

- I Norge har vi kontroll på situasjonen, men det har ikke resten av EU eller verden. Derfor må vi fortsette det konstruktive samarbeidet med næringa for å opprettholde gode smittevernrutiner og den gunstige situasjonen vi i felleskap har oppnådd, avslutter Anne Marie Jahr. 

Les Veterinærinstituttets rapport fra overvåkningsprogrammet for 2023.

Fakta: Om MRSA 
MRSA er en forkortelse for betegnelsen methicillin-resistant Staphylococcus aureus.
Det er varianter av "gule stafylokokker", som har utviklet motstand mot flere viktige antibiotika som brukes for å behandle infeksjoner hos mennesker og dyr.

Det finnes flere ulike varianter av MRSA. Den varianten som etablerer seg lett hos dyr, kalles for LA-MRSA (livestock-associated MRSA), eller dyreassosiert MRSA. I Norge har vi tidligere påvist LA-MRSA hos griser.

LA-MRSA hos storfe, småfe og svin er en sykdom på nasjonal liste 2. Hvis du mistenker eller påviser MRSA på disse artene, skal du melde fra til Mattilsynet umiddelbart: Melde fra om resistente bakterier

Les mer rom MRSA på Veterinærinstituttets nettsider.

Fakta: Om overvåkningsprogrammet for MRSA hos svin
LA-MRSA har blitt overvåket hos svin siden 2014. Formålet med programmet er å holde den norske svinebestanden fri for LA-MRSA ved å identifisere positive svinehold for videre smittesporing og sanering.

I 2023 undersøkte Mattilsynet i samarbeid med Veterinærinstituttet prøver fra totalt 541 anlegg. Av disse var det 70 avlsanlegg, 11 nav i purkeringer, og de resterende 460 var smågrisproduserende anlegg med mer enn 10 purker.