Skog som klimatiltak

Norske skoger tar opp 20,2 millioner tonn CO_2-ekvivalenter årlig. I tillegg lagres rundt 200 000 tonn CO₂-ekvivalenter i treprodukter. I skog- og arealbrukssektoren er netto opptak 15,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter per år. Dette tilsvarer til sammen cirka én tredel av Norges totale klimagassutslipp fra øvrige sektorer.

− Skogen har en viktig rolle for at Norges klimamål skal oppfylles fremover mot 2030, og enda viktigere lengre fram i tid. Men for at skogene skal oppta maksimalt med karbon, kreves det aktivt skogbruk. Særlig tre tiltak kan øke karbonbindingen i skogene våre, sier Trond Svanøe-Hafstad som er seksjonssjef for Seksjon Skog i Landbruksdirektoratet.

Tre tiltak for økt karbonlagring 

Produktiv skog opptar og lagrer store mengder karbon ved hjelp av fotosyntesen. For å hjelpe skogen til å lagre mest mulig CO2, anbefaler Landbruksdirektoratet å satse på tre tiltak som det kan søkes tilskudd til for å gjennomføre:

• Tettere planting. Å plante flere gran- og furuplanter per dekar, utover minimumskravet til foryngelse, gir høyere skogproduksjon per arealenhet og dermed økt karbonbinding på skogarealet.
• Ungskogpleie. Tiltaket gir økt tilvekst og dermed økt karbonopptak. I tillegg gir det bedre kvalitet på tømmeret, slik at mer tre kan brukes til byggematerialer, som gir langvarig lagring av karbon. Treprodukter kan erstatte andre, mindre klimavennlige byggematerialer.
• Nitrogengjødsling av skog øker tilveksten de siste åtte til ti årene før hogst. Gjødsling er dermed et klimatiltak som vil ha effekt på kort sikt. I 2024 gis det tilskudd på 50 prosent av kostnadene for gjødsling av skog.

Det hjelper uansett ikke med tiltak for økt vekst i skogen, dersom den hogges ned for at skogarealene skal brukes til noe annet enn skogproduksjon. Å redusere avskoging til nedbygging av skogarealer blir derfor viktig i årene fremover.

Avskogingen må reduseres 

Skogarealene våre minker fordi arealene som bygges ned er større enn de nye skogarealene som kommer til når andre arealtyper gror igjen med trær. Jevnt over avskoges det 60 000 dekar årlig, mens det påskoges 36 000 dekar, ifølge tall fra Landsskogtakseringen. De nye skogarealene har jevnt over lavere produksjonsevne enn arealene som avskoges. Mindre produktive skogarealer gir redusert mulighet for fremtidig CO_2-opptak, karbonbinding og produksjon av tømmer.

Årsakene til avskogingen i Norge

− To tredeler skyldes bygging av boliger, hytter, veier, jernbane, industri og mye annet. Én tredel skyldes omdisponering av skogareal til innmarksbeiter og nydyrking, sier Svanøe-Hafstad.

Norske skoger vokser forholdsvis sakte. De fleste av klimatiltakene i skogbruket vil dermed ikke få full effekt før om 60 til 100 år.

− Dette betyr at det er viktig å iverksette tiltakene raskt, for å oppnå størst mulig klimaeffekt så tidlig som mulig. Økt skogproduksjon og klimaeffekt går hånd i hånd, sier Svanøe-Hafstad.

Les mer og meld deg på her