Helse Midt-Norge: ingen intensjon om å overføre pasienter til kommunene

- Vi har ingen intensjon om overføre ansvaret for pasienter med behov for spesialisert rehabilitering til kommunene. Derimot skal vi legge om tjenesten slik at samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene blir bedre. Dette vil komme pasientene til gode, sier Björn Gustafsson, viseadministrerende direktør og fagdirektør i Helse Midt Norge RHF.

Rehabilitering skjer i dag både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene og er viktig for funksjon, livskvalitet og deltakelse i samfunnet. Behandlingen er tverrfaglig, og mange pasienter har behov for tjenester både fra sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner, fastlege, private fysioterapeuter og andre. Det ytes desentralisert spesialisert rehabilitering av høy kvalitet hos ideelle og private leverandører som vi har avtaler med. Vi er også fremover helt avhengig av disse leverandørene for å kunne gi et godt og variert tilbud til befolkningen, sier Gustafsson. Helse Midt-Norge er den regionen som behandler flest pasienter innenfor rehabilitering. Omtrent 12 av 1000 innbyggere får rehabilitering i spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge, mens landsgjennomsnittet ligger på 8,9 av 1000 innbyggere.

Riksrevisjonen kritisk

Riksrevisjonen la 15.februar i 2024 fram en rapport der de går gjennom rehabiliteringstjenesten i Norge. Den konkluderer med at "nesten ingenting har blitt bedre siden Riksrevisjonen undersøkte rehabilitering i 2012. Tiltakene har ikke gitt resultater og Riksrevisjonens nye undersøkelse viser at hele seks av syv kommuner mangler lovpålagt kompetanse på området."

-Vårt ønske om å legge om tilbudet er i tråd med Riksrevisjonens rapport på dette området. Den påpeker at avtalene med private leverandører ikke oppdatert i henhold til kunnskapspraksis, sier Gustafsson. Han viser til at Helse Midt-Norge RHF har gjennomført en behovsvurdering av spesialiserte rehabiliteringstjenester for befolkningen i Midt-Norge fra 2025. Vurderingen er gjort i samarbeid med en arbeidsgruppe som har bestått av representanter fra de tre helseforetakene, kommunene via de tre helsefellesskapene, i tillegg til brukerrepresentanter.

-En slik behovsvurdering er et faglig grunnlag og må forankres grundig. Det har derfor vært svært viktig for oss å få innspill fra de sentrale aktørene innenfor rehabilitering, understreker Gustafsson.

Les rapporten om behovsvurdering her

Enighet om å forlenge ut juni 2025

For å få gjennomført en prosess som sikrer involvering med samtlige aktører, har Helse Midt-Norge RHF bedt institusjonene som leverer tjenester innenfor rehabilitering i dag om å godta en forlengelse av avtalen ut juni 2025.  Det har institusjonene godtatt.

-I tillegg får vi da også tatt med oss eventuelle føringer fra nasjonal helse- og samhandlingsplan som skal publiseres 1. mars, sier Gustafsson.

Arbeid med kommunene

Helse Midt-Norge RHF er nå ferdig med sin behovsvurdering av tilbudet. Neste skritt er å lage konkurransegrunnlaget for det nye tilbudet.

-Kommunene vil bli invitert til et dialogmøte i april i forkant av at konkurransen kunngjøres. I dette møtet vil kommunene kunne komme med sine innspill. I tillegg planlegger vi en veiledende kunngjøring, som det også kan gis innspill på. Helse Midt-Norge RHF må sikre at alle potensielle tilbydere gis lik tilgang til samme informasjon, sier Gustafsson.

Styrking av tilbudet

Målet med endringene er at flere pasienter får tilgang til rehabiliteringstjenester. Derfor ønsker Helse Midt-Norge RHF en dreining av tjenestene i form av:

• Satsing på tidlig rehabilitering (integrert med medisinsk behandling i akutt fase)
• Effektive rehabiliteringsløp slik at flere får tilgang til spesialisert rehabilitering av høy kvalitet og med god ressursutnyttelse
  • Kortere opphold – som vil få flere gjennom
  • Dreining mot dagopphold og poliklinikk, dag + overnatting (For å sikre desentraliserte tilbud og lik tilgang til tjenester uavhengig av geografi vil det være nødvendig med mulighet for overnatting)
  • Økt bruk av digitale verktøy som supplement for å flytte tjenestene nærmere hjemmet
• God samhandling med kommunene for smidig overgang til langvarig oppfølging der det er behov for det