Rekordstor interesse for Klimasats-ordninga (nynorsk)
128 kommunar og fylkeskommunar har søkt om 712 millionar kroner i støtte til lokale klimatiltak. Her kan du sjå kva kommunen din har søkt om.
![Bilete av fem personar som står på ei hamn i Stavanger.](/data/images/public/17847187/18050832/406a1b06-fa1c-40dc-9415-379aa0a40624-w_720.jpg)
Miljødirektoratet har fått 407 søknader frå kommunar i alle fylke i landet. Aldri før har kommunane søkt om så mykje i støtte frå Klimasats-ordninga. Det betyr stor konkurranse om potten, som i år er på rundt 220 millionar kroner.
– Kommunane har ei viktig rolle i omstillinga til lågutsleppssamfunnet. Eg er glad for at så mange kommunar har søkt Klimasats-midlar til gjennomføring av nye tiltak som kuttar utslepp og omstiller kommunane, seier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Ved prioritering av søknader legg Miljødirektoratet vekt på mellom anna potensialet for utsleppsreduksjonar på kort og lang sikt, og i kva grad tiltaket gjennom nytenking, involvering av relevante aktørar og moglegheit for varige endringar vil bidra til omstilling.
Sjå kva kommunen din søkjer Klimasats-støtte til i 2024
Her kan du søkje opp kommunen din og fylket ditt, og sjå kva som blir planlagt i nærmiljøet hos deg.
Skapar lokalt engasjement
Søknadsfristen var 15. februar. Miljødirektoratet startar søknadsbehandlinga omgåande og har som mål å gi svar til kommunane om dei får støtte innan slutten av juni 2024.
− Klimasats er ei fleksibel støtteordning som gir kommunane høve til å finne lokalt tilpassa løysingar. Det skaper engasjement, innovasjon og resultat i både små og store kommunar, seier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Faktaboks: Om Klimasats-ordninga
- Klimasats er ei støtteordning der kommunar, fylkeskommunar og Longyearbyen lokalstyre kan søkje medfinansiering for å redusere utslepp av klimagassar og leggje til rette for omstilling til lågutsleppssamfunnet.
- Sidan 2016 har over 2000 prosjekt i heile landet fått tilsegn om Klimasats-støtte.
Kuttar utslepp på mange område
Sidan 2016 har Klimasats-ordninga mobilisert kommunar over heile landet, redusert viktige barrierar, endra praksis, gitt erfaringar med ny teknologi og gitt utvikling av metodar og løysingar for å måle klimaeffekten.
Dei konkrete prosjekta har kutta klimagassutslepp gjennom auka bruk av utsleppsfrie maskiner og køyretøy, redusert matsvinn, meir klimavennleg areal- og transportplanlegging, fleire klimatiltak i bygg og meir systematisk arbeid med klimakrav i anskaffingar i heile landet.
Dette vil kommunane gjere i 2024
Ein førebels gjennomgang viser at klimaomsyn i areal- og transportplanlegginga er den kategorien med flest søknader i 2024. Kommunane har søkt støtte til å utvikle kunnskapsgrunnlag for klimaomsyn i arealplanlegging, og arbeidet med å ta klimakunnskapen inn i arealplanane. Som lokal og regional planstyresmakt har kommunane og fylkeskommunane ein unik og avgjerande rolle for å bidra til utsleppskutt frå særleg vegtrafikk og skog- og arealbruk.
Miljødirektoratet har òg fått veldig mange søknader frå kommunar som vil bruke Klimasats-ordninga til å redusere utslepp frå byggje- og anleggsprosjekt, og gjennom offentlege anskaffingar. Kommunar og fylkeskommunar kjøpte inn varer og tenester for 265 milliardar kroner i 2021, inkludert 60 milliardar kroner til bygg- og anleggsverksemd – så her har kommunesektoren store høve til å påverke klimagassutsleppa.
− Eg synest det ser ut som at mange kommunar har fått eit bevisst forhold til kvar det er viktig at dei gjer ein innsats. Søknadsbunken reflekterer sentrale utfordringar som kommunesektoren kan og må gjere noko med, seier miljødirektør Ellen Hambro.
Fordelinga til søknadene på ulike typar tiltak
Type tiltak |
Talet på søknader |
Sum søkt |
Generell søknad, m.a. energi, mat, sirkulær, landbruk |
114 |
252 193 534 |
Areal og transportplanlegging |
76 |
66 230 225 |
Tidleg kartlegging av moglege klimatiltak i bygg og anlegg |
49 |
15 246 750 |
Meirkostnader i bygg og anlegg (inkluderer mange utsleppsfrie byggjeplassar) |
45 |
151 551 914 |
Forprosjekt til alle typar klimatiltak; bygg, sirkulær økonomi, energi, landbruk og skog med meir |
40 |
11 551 885 |
Meirkostnader utsleppsfrie maskiner |
28 |
54 285 565 |
Systematisk arbeid med klimakrav i anskaffingar |
24 |
34 301 100 |
Meirkostnader i konkrete anskaffingar (unntatt maskiner og bygg/byggjeplass) |
19 |
106 10 562 |
Transporttiltak |
12 |
22 024 750 |
Totalsum |
711 996 285 |
Fylkesvis fordeling av søknadene
Fylke |
Talet på søknader |
Sum søkt |
Agder |
34 |
44 884 222 |
Akershus |
45 |
63 324 651 |
Buskerud |
25 |
44 195 700 |
Finnmark |
1 |
8 500 000 |
Innlandet |
22 |
21 248 575 |
Møre og Romsdal |
30 |
26 713 600 |
Nordland |
11 |
40 214 000 |
Oslo |
22 |
48 560 750 |
Rogaland |
25 |
50 047 254 |
Svalbard |
3 |
10 250 000 |
Telemark |
22 |
25 473 460 |
Troms |
13 |
11 822 408 |
Trøndelag |
67 |
92 755 750 |
Vestfold |
23 |
64 077 175 |
Vestland |
44 |
118 033 000 (mest) |
Østfold |
20 |
41 895 740 |
Totalsum |
407 |
711 996 285 |
Søkjarar med flest søknader
Kommune |
Talet på søknader |
Sum søkt |
Oslo kommune |
21 |
45 710 750 |
Trondheim kommune |
21 |
33 217 250 |
Bergen kommune |
18 |
39 083 500 |
Drammen kommune |
15 |
34 196 600 |
Trøndelag fylkeskommune |
13 |
30 541 925 |
Kristiansand kommune |
11 |
26 565 000 |
Stavanger kommune |
11 |
17 509 500 |
Malvik kommune |
11 |
5 435 375 |
Vestland fylkeskommune |
9 |
42 183 500 |
Nordre Follo kommune |
8 |
11 752 000 |
Lørenskog kommune |
8 |
7 402 000 |
Tønsberg kommune |
7 |
18 953 500 |
Innlandet fylkeskommune |
7 |
10 895 000 |
Tromsø kommune |
7 |
5 199 000 |
Arendal kommune |
7 |
4 730 000 |
Asker kommune |
6 |
15 137 050 |
Indre Østfold kommune |
6 |
11 414 000 |
Melhus kommune |
6 |
6 973 000 |
Porsgrunn kommune |
6 |
6 360 000 |
Tilskot til naturmangfald
Kommunar kunne tidlegare i år søkje Miljødirektoratet om tilskot til varetaking av naturmangfald i arealplanlegginga.
I første halvår vil det i tillegg opnast ei ny ordning der kommunar kan søkje om tilskot til å gjennomføre tiltak for å vareta naturmangfald. Det vil komme meir informasjon om denne frå Miljødirektoratet seinare.
Nøkkelord
Lenker
Følg pressemeldinger fra Miljødirektoratet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Miljødirektoratet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Miljødirektoratet
Mikroplast i heile Barentshavet24.7.2024 09:00:51 CEST | Pressemelding
Forsøpling og mikroplast finst i heile Barentshavsområdet og påverkar sjøfuglar og dyreliv. Det viser ein ny rapport.
Mikroplast i hele Barentshavet24.7.2024 09:00:23 CEST | Pressemelding
Forsøpling og mikroplast finnes i hele Barentshavsområdet og påvirker sjøfugler og dyreliv. Det viser en ny rapport.
20.000 inngrep hindrar fisken frå å vandre opp i elvane15.7.2024 10:29:46 CEST | Pressemelding
Miljødirektoratet ønskjer hjelp til å få vite meir om kva hindringar fisken møter i elvane, ved at turgåarar og andre registrerer i ein app.
20.000 inngrep hindrer fisken fra å vandre opp i elvene15.7.2024 10:29:23 CEST | Pressemelding
Miljødirektoratet ønsker hjelp til å få vite mer om hvilke hindringer fisken møter i elvene, ved at turgåere og andre registrerer i en app.
Opnar 16 stengde lakseelvar – strammar inn i Varanger9.7.2024 15:42:00 CEST | Pressemelding
I Sør-Noreg opnar avgrensa laksefiske i 16 av 33 stengde elvar, og to av seks stengde sjøområde. I nord blir laksefisket stramma inn i Varangerfjorden.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom