Camilla Collett og Amalie Skram skrev kjærlighetsbrev som utfordret kvinnerollen

Skrevet av: Susanne Dietrichson/Kilden kjønnsforskning.no

«Tak for denne Stund du sjenket meg igaar. Tak for dette lille første Blad – Tak fordi du er til, og fordi du vil bære mit Liv og min Smerte!» Dette skrev Camilla Wergeland i et brev til Jonas Collett, som hun var hemmelig forlovet med, 1. april 1839.

–Er brevet som litteratur og kilde til forfattere og forfatterskap på vei ut, spør litteraturforsker Tone Selboe. 

Selboe er professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, og har skrevet boka Kjærlighetsbrev, som kom ut våren 2023. I boka tar hun for seg brev skrevet av Camilla Collett (1813–1895), Amalie Skram (1846–1905), Karen Blixen (1885–1962) og Bodil Cappelen (1930–) til (og om) mennene de elsket.

Har litterær verdi

– Bakgrunnen for boka er at brevformen er i ferd med å endres, og kanskje dø helt ut. Dessuten er det forsket nokså lite på kjærlighetsbrev fra før, i hvert fall i norsk sammenheng.

Selboe har også tidligere forsket på og skrevet om Camilla Collett og Karen Blixen, men ikke arbeidet med brevene deres før.

– Grunnen til at jeg valgte akkurat disse brevene, er at de er fantastisk litteratur i seg selv. I tillegg kjente jeg noen av forfatterskapene godt fra før, forklarer hun. 

– Kjærlighetsbrevene jeg har valgt ut i boka, er skrevet av unge kvinner i perioden 1830-tallet og frem til 1975. I tillegg er samtlige av dem allerede redigert og utgitt i bokform.

Ifølge litteraturprofessoren er brev både ferskvare og tekster for evigheten. 

– De fremstår som romaner om livene til kvinnene og mennene som skrev dem. Og selv om historien ikke er synlig for brevskriverne idet de skriver – de vet jo ikke hvordan det kommer til å ende – så omtaler noen av dem også selv brevene som romaner, sier hun. 

– Ta for eksempel Camilla Collett, eller Wergeland som hun fortsatt het da hun skrev kjærlighetsbrev til Jonas Collett. Hun tok vare på alt hun skrev, både dagbøker og brev, åpenbart med tanke på å gi dem ut. 

Camilla Collett var fast bestemt på å bli forfatter og som ung øvde hun seg ved å skrive brev til venninnen Emilie Diriks. Senere i livet ble brevskrivingen en inntektskilde for Collett, blant annet skrev hun reisebrev fra Europa til norske aviser og blader. 

– Også Amalie og Erik Skram tenkte nok på at brevene deres skulle utgis, sier Selboe.

– Ettersom brevene er utgitt i bokform, leser vi dem som litteratur, eller som noe midt mellom livet og litteraturen. Brev er en spennende form som er preget både av muntlige og skriftlige kilder.

Les hele artikkelen på kjønnsforskning.no