Kvinner ender opp med husarbeidet i akademia

Av: Gunn Kvalsvik, Kifinfo

Funnet i en ny studie fra dansk akademia er tydelige: Menn sniker seg unna, mens kvinnene blir sittende igjen med servicejobbene.

Så overtydelige er funnene, at selv forskerne ble overrasket.

– Etter å ha interessert meg for kjønn i arbeidslivet i mange år, er det første gangen jeg har sett på det som skjer i egen leir, på universitetet, sier Nanna Mik-Meyer, professor ved Copenhagen Business School.

– Jeg er ikke sjokkert over resultatet, men at kjønnsmønstrene var så åpenbare hadde jeg ikke ventet, forklarer sosiologiprofessoren, som står bak artikkelen sammen med Margaretha Järvinen, professor ved Københavns Universitet.

Forskerne gjennomførte 163 intervjuer med kvinnelige og mannlige førsteamanuenser og professorer innen samfunnsvitenskap ved tre institusjoner i Danmark. I tillegg samlet de inn CV-er for å se hvorvidt den avspeilet slik aktivitet.

Menn klarer å unnslippe

Sosiologen understreker at de var klar over at det var kjønnsforskjeller, og at de fleste med erfaring fra akademia erfarer at kvinner ender opp med å delta mer aktivt i det interne servicearbeidet. For eksempel i administrasjon rundt seminarer, deltakelse i lokale utvalg eller i ulike komiteer.

– Jeg er selv vært i akademia lenge og hadde registrert et mønster. Likevel ble jeg overrasket.

Intervjuene avdekket at kvinner gjør 75 prosent av det interne servicearbeidet, mens menn kun 25 prosent, forteller Mik-Meyer.

Mik-Meyer forteller at begrepet «relasjonelt arbeid» passet godt til det intervjupersonene fortalte. Forskerne delte deltakernes håndtering av dette inn i fire kategorier: innordning, unnvikelse, byttehandel og investering.

– Ved å lage denne oppdelingen, kunne vi avdekke forskjellen på hvordan menn og kvinner deltok i servicearbeidet.

– Det ble tydelig hvordan menn klarte å unnslippe interne arbeidsoppgaver, og hvorfor kvinner i større grad endte opp med disse.

Investering, eller byttehandel og unnvikelse

Målet var å avdekke hvordan menn klarte å unnslippe særlig interne arbeidsoppgaver, og hvorfor kvinner i større grad endte opp med disse, forteller professoren.

– Kan du si noe mer utfyllende om de fire kategoriene, og om hvordan de viser kjønnet relasjonelt arbeid?

– Det er mange elementer her, men jeg skal prøve. Når vi systematiserte håndtering av det relasjonelle arbeidet, ble det tydelig at kvinner i større grad enn menn er styrt av innordning. Noen må gjøre det, så dermed gjør jeg det, var kvinnenes logikk. Altså å gjøre det som forventes.

– Flere kvinner uttrykte også at de ikke gjorde det helt uselvisk, men at det lå en form for forventning om at deres servicearbeid var en form for investering, og at det skulle lønne seg også akademisk.

Mennene, forteller Nanna Mik-Meyer, var i langt større grad bevisste sine valg og navigerte etter hvorvidt det gagnet deres karriere eller ikke. Særlig de mannlige førsteamanuensene var tydelige på at de aktivt drev med unnvikelse og ikke ønsket å delta dersom det ikke var positivt for deres karriere.

Byttehandel, der man var tydelig på at man ønsket en gjenytelse, var også langt vanligere blant mannlige førsteamanuenser.

– Hvorfor de mannlige førsteamanuensene, og ikke professorene?

– Det undret vi også på, og det er vi nødt til at undersøke mer.

En relativt stor gruppe av de mannlige professorer, rundt 25 prosent, deltok i servicearbeid, og tilsvarende var der en mindre gruppe kvinnelige professorer som valgte bort servicearbeidet, forteller Mik-Meyer.

– I denne studien så vi på det mest dominerende mønsteret, men det er opplagt at dette må vi se nærmere på – altså disse to avvikende gruppene.

Les hele saken hos Kifinfo