Økt antibiotikabruk krever en ny handlingsplan

Fra 2021 til -22 økte bruken av antibiotika med 14 prosent, viser tall fra Farmaloggs legemiddelstatistikk. Hittil i år har bruken økt med ytterligere to prosent sammenlignet med i fjor.

I den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens, som varte til 2021, var det satt som mål å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 prosent sammenlignet med 2012.

Pandemi-effekten er borte

I perioden fra 2012 til 2018 viste bruken av antibiotika en jevn nedgang. Under koronapandemien ble en rekke smitteverntiltak innført slik at smitte av mange infeksjonssykdommer ble redusert. Dermed falt også bruken av antibiotika. De to siste årene har trenden snudd, og pilen peker nå feil vei.

Sammenlignet med 2012 er den totale bruken av antibiotika hittil i år redusert med 25 prosent, målet om 30 prosent reduksjon er ikke lenger innen rekkevidde.

Savner en ny handlingsplan

– Økningen i antibiotikabruk er bekymringsfull. Utvikling av antibiotikaresistens er av Verdens helseorganisasjon definert som en av de største truslene innen global helse. Vi trenger en ny handlingsplan som kan angi nye mål og anbefale tiltak for riktig bruk av antibiotika nasjonalt. Vi må fortsette den store innsatsen med å redusere bruken. De ulike helseprofesjonene må samarbeide for å begrense bruken, samtidig som vi sikrer riktig og god behandling til de som skal ha antibiotika sier fagdirektør Hanne Andresen i Apotekforeningen.

Apotekene bidrar

Apotekene i Norge har nylig gått sammen om en nasjonal standard for hvordan de skal veilede pasienter som henter antibiotika. Standarden er utarbeidet i samarbeid med Antibiotikasenteret for primærmedisin og er basert på Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten.

Apotekene skal alltid gi individuell veiledning, blant annet om hvordan medisinen skal tas og eventuelle bivirkninger man kan oppleve.

– I tillegg er apotekene opptatt av at antibiotika som ikke brukes, skal leveres tilbake til apoteket for sikker destruksjon. Antibiotikarester skal ikke brukes ved senere sykdom, og må ikke havne i naturen. Begge deler kan være uheldig med tanke på utvikling av antibiotikaresistens, avslutter Hanne Andresen.

* DDD står for definert døgndose, og er en internasjonal måleenhet for antatt gjennomsnittlig døgndose av et legemiddel bruk ved preparatets hovedindikasjon for voksne. Det er mest brukt for å sammenligne utvikling over tid eller mellom ulike legemidler, fordi det ofte finnes mange ulike pakningsstørrelser og styrker av samme legemiddel.